Søndag 7. September 2014
Skjebnekunst
Man kan si hva man vil om Edvard Munch, men å se verkene hans er omtrent like forutsigbart som å åpne kjøledisken på REMA 1000, eller stikke hodet inn i en antikk fransk giljotin og fullføre dagen som spøkelse. Derimot ville kunstopplevelsen fått en helt annen karakter om “Skrik” var utstyrt med en automatisk terningskastmaskin som ga de besøkende en uventet opplevelse avhengig av resultatet: Fikk han 6, ville en gutt bli overrasket av en flokk skrikende, nakne jenter med bæreposer fulle av pengesedler, og fikk han 5, ville de samme jentene dukke opp hylende i bikini med bæreposer fulle av ullundertøy. Fikk han 4, ville jentene skrike at det var sjokksalg på burka, fikk han 3, ville jentene ha blitt 30 år eldre og skrike om likestilling og kvinnerettigheter, fikk han 2, ville en gjeng bestemødre skrike om nye gebiss mens de gikk løs på ham med rullatorene sine - og fikk han 1, ville en sexy blondine skrike at hun ville ha skilsmisse og krevde hele formuen som kompensasjon for lidelsene hun var blitt utsatt for ved å stirre på sminkespeilet og lure på om hun skulle kjøpe nye pupper. Ingen tvil om at dette ville gi Munchs malerier en helt ny dimensjon.
Vår kvekkende venn Donald Duck løste problemet med livets tilfeldigheter ved å overlate skjebnen til en allvitende mynt i klassikeren om Kronismen, og i boken “The Dice Man” lar hovedpersonen terningen styre livet sitt. Men folk flest foretrekker stort sett det trygge og hverdagslige selv om de liker å klage over at livet er for kjedelig, noe som på sin side fører til økt salg av overprisede skjønnhetskurer og flere skilsmisser. Men når det kommer til stykket, bruker de færreste av oss pil og bue for å kverke ei ku til frokost når alternativet er å ta ut melken fra kjøleskapet.
- - - - -
Og dette var begynnelsen på dette innlegget - det kommer mye, mye mer, men min vane tro, har jeg et søvnunderskudd som ikke ligner grisen og er omtrent like sliten som en oransje støvsuger, så resten kommer etter at jeg - forhåpentligvis - får sovet litt.
- Brian