Søndag 25. Mai 2014
Til en venn
Uerstattelige, snille venn…
…husk at det alltid, alltid finnes håp, og for å i praksis vise deg hvor dyrebar og verdifull du er, håper jeg det er greit at jeg i denne vesle bloggen sender deg små tankeliljer som kanskje kan muntre deg litt opp. For som jeg skrev i desember ifjor:
Håpet som er å finne i soloppgangens første lysstråler er altfor levende til å bli gitt opp, og til tross for at det av og til kan forsvinne i smerten og tåken, vil det alltid være der - så selv om jeg forstår at dette er ubeskrivelig vondt, håper jeg likevel at du tar vare på deg selv, også imorgen; glem ikke at både vinterens snøfnugg og vårens spirende blomster aldri vil være de samme hvis ikke du er der og kan vente på dem.
Du er bare et lite menneske, slik også jeg er det, men både verden og menneskene rundt oss trenger oss begge; du er uerstattelig, snille venn - fordi du er den eneste, den eneste i hele universet som er deg selv; en liten rose i regnbuens skygge som solens stråleglans på ingen måte har glemt; snart vil vinterens siste iskrystaller smelte hen, og jeg ser heller ikke bort fra at noen små, brune bamser også kan samle seg utenfor vinduet ditt en klar sommernatt, og sammen synge i kor for deg; en liten sang fylt av håp og glede, slik bare uperfekte bamser med bittesmå hjerter fulle av varme kan synge den.
- Brian
- - - - -
M. - jenta dette innlegget var skrevet til, døde i oktober 2016, bare 21 år gammel.