Torsdag 26. Oktober 2017

Hvordan trylle frem en million …?

Håper den snille og hyggelige naboen i etasjen over ikke snubler over denne siden med det første, for liksom andre er gode til det ene eller det andre, virker det som om min spesialitet er å dumme meg ut; neste stopp blir vel å migrere til Sydpolen og få en stillferdig, filosofisk innstilt pingvin som nabo.

Alle som kjenner meg, vet at det siste året ikke har vært enkelt for min del, slik at jeg trengte en liten oppmuntring i form av litt ro og inspirasjon som kunne dytte meg fremover, hvilket ikke var særlig lett med de forrige beboerne og en hoppende utgave av Hunden fra Baskerville. Så dukket den nye naboen opp med det strålende smilet sitt, og jeg begynte å skrive igjen med en hastighet som ville ha gjort en rosa smurf blå av misunnelse.

Derfor er jeg oppriktig takknemlig for at hun har gitt meg inspirasjonen jeg trengte, samtidig som jeg er redd for at hun kan misforstå meg, og tro at jeg ser på henne som noe mer enn en snill nabo. Akkurat det kan hun ta helt med ro, for som jeg skrev i Naboer og spøkelser - hvis hun befinner seg i eliteserien, er undertegnede på nedrykksplass i 8. divisjon, og jeg er mer opptatt av å bruke årene jeg har igjen før jeg havner seks fot under jorden til å gjøre denne verdenen litt varmere å leve i enn å ha store ambisjoner; sexlivet mitt er for tiden like ambisiøst som Dalai Lamas, og det er antagelig bare et spørsmål om tid før undertegnedes åndelighet når et nivå som sørger for at sjelen begynner å sveve en halv meter over kroppen slik at jeg får vanskeligheter med å komme meg gjennom normale døråpninger.

For det andre har jeg ikke glemt noe ei jente jeg hadde som nabo i året da jeg bodde på hybel, fortalte meg da jeg spurte henne om hvorfor hun flørtet med alle andre, men ikke med meg: Du er for dyrebar til å flørte med, var svaret; kloke ord fra ei flott jente. Den samme innstillingen har jeg til naboen over: Et menneske jeg har stor respekt for fordi hun er så positiv og har sans for humor; et fantastisk, levende menneske som jeg på alle måter ønsker lykke til videre uten å tenke på noe “mer”; det er fullt mulig å respektere en kvinne uten å måtte sikle etter puppene hennes uansett hvor heterofil man er.

Som kjent er jeg ikke av typen som leser “Se og Hør” og løper rundt med en selfiestang; hadde jeg fått besøk av Elvis midt i frokosten, hadde jeg vært mer opptatt av at han kunne sitte behagelig enn å hyle og be om autografen hans. Følgelig prøver jeg å ta hensyn til henne som en god nabo og være musestille hvis jeg er oppe om natten slik at hun kan få en rolig natts søvn før hun skal på jobb, og hvis hun i fremtiden skulle bli lei seg, har hun i likhet med alle andre i min omgangskrets, fri tilgang til Brians oppmuntringstjenester der jeg etter beste evne forsøker å stille opp om noen jeg kjenner trenger trøst eller oppmuntring; riktignok er det visse tekniske og praktiske utfordringer som må løses før jeg kan ta opp konkurransen med Alladins lampeånd og bosette meg i en gammel lampe, men jeg forsøker så godt jeg kan å være der om noen trenger meg; det er bare å si ifra.

På den annen side skal jeg ikke nekte for at jeg har begynt å sette pris på de daglige, humoristiske innslagene på radio som hun er en del av - i et tidligere innlegg skrev jeg at å høre showet uten henne var omtrent som å se Ronaldo spille fotball med amputerte bein - og i forrige uke snakket hun om hennes evne til å gamble på panteautomaten i håp om å vinne en million, noe jeg selv sant å si aldri gjør, ettersom jeg er en smule uenig i at generalsekretæren i Røde Kors skal ha så høy lønn; han kunne klart seg utmerket med halvparten. Da jeg hørte henne fortelle dette, fikk jeg assosiasjoner til den lille piken med svovelstikkene hvis drømmer blir knust av tilværelsens uutholdelige motorsag; riktignok klarte hun å vinne akkurat denne gangen, men når man ser “Ingen gevinst”-lappene liggende foran panteautomatene, er det ikke vanskelig å forstå folks skuffelse når de ikke vinner, hvilket dessverre skjer langt oftere enn det motsatte. Følgelig fikk jeg lyst til å leke litt med den kreative delen av de små grå, og finne en måte den hyggelige naboen min kunne få millionen sin på.

For hvor vanskelig - eller hvor enkelt - er det egentlig å trylle frem en million i våre dager da man knapt får kjøpt et kott på Majorstuen til det firedobbelte …? Da ser jeg bort fra svarte flosshatter fulle av hvite kaniner. Hvis noen der ute har sans for humor uten å være redd for å ta sjanser, kan et forsiktig tips være å introdusere en vill idrett med både litt nakenhet og mye latter for et større publikum; jeg skal ikke love at det å arrangere et norgesmesterskap i “Slakt Grisen!” kan gjøre deg til mangemillionær, men jeg skulle anta at det ligger en økonomisk gevinst i å tenke utenfor rammen av det politisk korrekte; spør du meg, er samfunnet vårt altfor opptatt av å ikke støte eller krenke noen, og er således blitt like kjedelig som Disneys familievennlige utgave av Mikke Mus; alt skal pakkes inn i silkehansker. Det dagens verden trenger, er et opprør som i likhet med pønken i 1970-årene peker nese til alt det bestående.

Men tilbake til naboen min og idéen jeg har fått med tanke på millionen. Hvem er hun? En sprudlende, fargerik person. Derfor har jeg tenkt litt frem og tilbake, og til slutt endt opp med en skisse til et kunstprosjekt - håper hun ikke begynner å jage meg med en par nyinnkjøpte boksehansker dersom hun ikke har sans for idéen, men alle som kjenner meg, vet at til tross for at de kreative forslagene mine til tider kan være like ville som en flokk sjimpanser som okkuperer Carl I. Hagens badeværelse, forsøker jeg å gjøre mitt beste.

- - - - -

Tenk deg et abstrakt kunstbilde som består av 777.777 piksler (med en høyde/bredde på 881/882 piksler), som selges i små deler på 10 piksler hver. Altså 77.777 deler i alt; den siste delen med 7 piksler består av informasjon om prosjektet. Hver del koster 30 kroner, og gir rett til å legge ut en lenke til et eget bilde fra delen man har kjøpt. Men det stopper naturligvis ikke der. For hele kunstbildet er utformet som en gåte - nøkkelen til en skjult kode, som gir kr.1.000.000 i premie.

Koden er bygget opp slik at man samler opp informasjon og hint gjennom flere trinn før man kommer frem til målet, men ikke nødvendigvis - man kan også gå direkte til bildet, og forsøke å gjette seg frem; dette skal være enkelt, men tilstrekkelig vanskelig til at ikke folk og fé kan finne frem til svaret. De første hintene vil være å finne i noen av de 77.777 bildene folk har lagt ut. Andre hint kan være sitater fra mindre kjente bøker. Eller små detaljer i bildene som naboen min legger ut på Instagram. Eller navnene på fjerne stjerner på nattehimmelen. Absolutt alt kan brukes som grunnlag for å lage en kode.

Poenget er at dette skal være en utfordring for skaperkraften og intelligensen - et komplekst, avansert puslespill som er en skattejakt både i den virtuelle og den fysiske verdenen. Alle kan være med, men den eneste som kan heve førstepremien, er den første som finner svaret samtidig som vedkommende har kjøpt en del av bildet. Likevel er det fritt frem for gruppesamarbeid med venner for å finne løsningen; pengepremien kan jo etter eget ønske deles opp i vennegjengen.

Man kan også ta med et annet interessant element: Spill med skjebnen - også som en del av koden, som ikke er statisk, men endrer seg som et resultat av valgene folk tar. Som jeg skrev i presentasjonen av Skjebnemynten tidligere; for øvrig et fascinerende prosjekt der man i ettertid kan se hvilke endringer selv små valg kan føre til:

Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

[…]

Resultatet er iallfall at det er tankevekkende hvor få som egentlig forsøker å utforske livet; hvor mange liv tror du fremtiden din består av? Ett …? Feil. Fakta er at fremtiden vår består av ufattelig mange liv - potensielle resultat av de ufattelig mange valgene som står foran oss; valg vi selv kommer til å ta, bevisst eller ubevisst. Det stemmer at vi bare kommer til å leve ett liv, men hvordan dette livet kommer til å arte seg, er fortsatt et åpent spørsmål, og til tross for at “folk flest” lever i en rimelig konvensjonell tilværelse der de følger den kjedelige “hovedveien” i livet sitt uten å tenke mer over dette, er det fullt mulig å velge andre løsninger: Hva om; hva ville skje dersom man gjorde noe helt annet enn det man vanligvis ville ha gjort, og fikk øye på det man overser?

I dette kunstprosjektet kunne man utfordre skjebnen ved skrive ned svaret på en krøllete, skitten papirlapp uten å nevne et ord om at dette er løsningen på en gåte som gir en million i gevinst, og på en tilfeldig dag legge den i en krok på et fortau i en norsk by: Hva kommer til å bli skjebnen til lappen - kommer den til å bli plukket opp av en heldig Fetter Anton som ser potensialet i dette, eller kommer folk til å bare gå forbi, uvitende om at de nettopp har passert en million …? Dette kunne dokumenteres med et skjult kamera - filmen om menneskene som gikk forbi milliongevinsten.

Og hvilke motiver skal så de 77.777 bildene ha? Dette er noe man kan vurdere, men her er en idé man ikke ser så ofte: Lego-figurer i et landskap av naken hud. Hvilken pervers tankegang, tenker du kanskje. Slapp av. Poenget er at bilder av avkledde mennesker ser man så å si over alt; det er ingenting nyskapende i dette med mindre man er en god fotograf og lar lyset og skyggene leke seg med kroppen på en måte som ikke er blitt gjort før. Lego er det derimot ikke så ofte man ser i denne sammenhengen: Når så du sist en nærsynt Lego-arkeolog som for første gang i sitt sexfrie liv får studere en kvinnelig brystvorte på nært hold, og lurer på hva i all verden dette er for noe? Man må huske på at det ikke er noen dans på roser å være en Lego-figur, risikere å bli delt opp i mindre deler og måtte bytte hode med en annen, og ellers være forvist til et liv der alle senger, stoler og sexleketøy er laget av harde, kalde klosser - også Lego-figurer har følelser og behov for varme og mykhet; slipp Lego-mennene fri, og gi dem en silikonfri pupp å kose seg med.

Ooooops. Der gikk jeg vel over streken. Håper du forstår humoren i dette før du stempler meg som en fortapt mannsgris med unevnelige, kjønnsdiskriminerende tanker om bruken av Lego.

I det hele tatt virker det som om regelen er at man forsøker å holde Lego-figurene innenfor et univers av klosser uten å la dem utforske verden utenfor, men ingen regel uten unntak - her er et humoristisk bilde der en lærevillig Lego-dame utfører oralsex på partneren sin tydelig inspirert av menneskene i bakgrunnen. At produsenten av en barnevennlig leke som Lego ikke ble så begeistret da de fant ut ut den polske kunstneren Zbigniew Libera brukte klossene de sponset ham med til å bygge Lego-konsentrasjonsleire er en sak, så det spørs hva de ville ha sagt om 77.777 bilder av Lego-figurer som utforsker nakne menneskekropper lik astronauter på fremmede kloder, men hvorfor ikke; hvorfor skal man sette grenser for kunst …?

Andre temaer enn Lego-figurer på oppdagelsesferd kan selvfølgelig også brukes; min vane tro har jeg et par alternative, kontroversielle forslag på lager, men ettersom et av dem i verste fall kan sette halve Midt-Østen i brann og gjøre meg et hode kortere, er det kanskje best at jeg ikke nevner dette her; stikkordet er en kjent profet i Lego-format.

Med 77.777 deler og en pris på 30 kroner pr. del blir det kr.2.333.310 i alt; kr.1.000.000 til den som første som løser gåten, kr.333.310 til gjennomføringen av prosjektet, og kr.1.000.000 til naboen min. Dette krever mer arbeid og fantasi enn å kjøpe et Flaxlodd, men til gjengjeld ville et slikt prosjekt være langt morsommere å få til.

- - - - -

Og det var alt for denne gangen; beklager at jeg ikke oppdaterer denne siden så ofte, men er konstant sliten, og føler meg like sprek som en vampyr på vegetarianerdiett. Skulle imidlertid også du ha et ønske om å bli en million rikere, eller ha andre ønsker; bare si ifra - det kan hende at det finnes en løsning du ikke har tenkt på. Husk at ingenting er umulig, og at ethvert spørsmål har minst to riktige svar, uansett hvor vanskelig det enn måtte være: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Så opp med hodet, og ønsker deg en fortsatt fin høst.

- Brian

P.S.: Etter å ha skrevet dette, har jeg fått flere idéer til hvordan naboen min kan trylle frem en million, og jeg er ikke i tvil om at hun kan klare det hvis hun skulle ha lyst til å forsøke. Prosjektet jeg skisserer i innlegget, består til syvende og sist av tre deler som alle kan gjennomføres uavhengig av hverandre: Skattejakt, spill med skjebnen og noe uortodoks bruk av Lego - eksempelvis vil jeg gjette på at det er et marked for en kunstbok med fotografier av Lego-figurer på oppdagelsesferd i et landskap av naken hud.

Men idéen som kanskje har mest potensiale i dagens verden der folk stresser rundt og føler at tilværelsen består av en lang liste med krav man må leve opp til, er å kunne senke skuldrene og la skjebnen avgjøre hvilken vei livet skal ta; universet går ikke under og jorden blir ikke invandert av grønne, kvekkende ender fra Jupiter om ei jente går ut uten sminke selv om det kanskje virker slik i hennes øyne. Som sagt - hva ville skje dersom man gjorde noe helt annet enn det man vanligvis ville ha gjort, og fikk øye på det man overser?

Så dersom naboen min hadde skrevet en blogg som var like fargerik som hun selv, beskrevet hvilke muligheter vi alle faktisk har, og hvordan man kan åpne seg for disse mulighetene ved å spille med skjebnen, tror jeg dette ville bli satt pris på i et bloggunivers fylt av klisjér. Rosablogger eller livsstilsblogger går det 13 på dusinet av - man trenger noe helt nytt, og det er i kunsten man finner friheten til å utfordre vedtatte sannheter; har man en søppelbøtte fylt av noe alle andre mener er søppel, får dette en ny økonomisk dimensjon dersom man setter søppelbøtten i et hvitmalt utstillingslokale og kaller verket “Storbyens ode til Picasso” med en utsalgspris på kr.45.000. Ti år senere blir dette nyskapende kunstverket som gjennom sitt abstrakte uttrykk så levende skildrer kaosets sublime duft, hyllet og omsettes for to millioner. Var det noen som snakket om å trylle penger ut av løse luften …? D.S.

- - - - -

P.P.S.: Naboen min har definitivt sans for humor, så jeg håper hun ikke putter undertegnede i en finsk vaskemaskin fordi idéene mine er altfor ville og kreative, men her er en ny, spontan idé. Utstillinger der folk kommer påkledd og kan se fotografier av nakne mennesker eller dyr er noe alle kjenner til. I 2013 hadde Leopold Museum i Wien en alternativ innfallsvinkel, da besøkende i Adams og Evas drakt kunne beskue utstillingen “Nude Men” med 300 malerier, fotografier, tegninger og skulpturer av den nakne mannskroppen i historisk perspektiv. Men hva om man snudde det hele på hodet, og hadde en kunstutstilling med fotografier av påkledde mennesker og påkledde dyr som bare var åpen for personer uten en tråd? Det samme kunne gjøres som et performance-prosjekt i Frognerparken; kle på alle statuene, la Sinnataggen stå der i ullgenser og topplue, og bare la nakne personer gå rundt i parken og se kunstprosjektet - dette har garantert aldri blitt gjort før.

Enkelte fotografer har fokusert på klærnes betydning ved å gi ut fotobøker med bilder av de samme menneskene både med og uten klær, slik Sophia Vogel gjorde i prosjektet With and Without, eller Dag Öhrlund i boken Nakna Svenskar, men en park full av påkledde statuer som i utgangspunktet var nakne, og nakne besøkende som i utgangspunktet var påkledde, ville være noe helt nytt. D.D.S.

Søndag 15. Oktober 2017

Sanger til gode venner

Kristins Melodi [11.04 MB] (12 nedlastinger)

Idas sang [10.82 MB] (15 nedlastinger)

Ny sang 04.11.2017 [2.85 MB] (5 nedlastinger)