Tirsdag 21. Juli 2015

Tør du å utfordre skjebnen …?

Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

[…]

Mange mener at det er de store og mektige som skriver historien, men tenker man på de utallige tilfeldighetene som gjennom århundrer fører til at noen mennesker blir født, mens andre aldri blir det - at noe skjer der og da, mens andre ting ikke skjer, skjønner man også at det like gjerne kan være de aller minste som er de viktigste menneskene, bare at ingen forstår det siden de ikke har evnen til å kunne se langt frem inn i fremtiden; verdenshistorien er bygget på skuldrene til de små menneskene. Det kan være den triste jenta som sitter i et hjørne av klasserommet, det kan være den venneløse gutten; det kan være hvem som helst av de små menneskene de færreste legger merke til. Menneskehetens historie følger tidens gang, der selv små ting idag kan få enorm betydning om 300 år - et tilfeldig møte med en tilfeldig person som finner sted til akkurat rett tid. Bortsett fra at ingen skjønner det før lenge, lenge etterpå: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Hadde vi kunnet skru klokken et par hundre år fremover i tid, hadde vi forstått hvilken enorm betydning selv det minste mennesket har. Alt som skjer på denne jorden er nemlig en del av et enormt puslespill, og for å forstå det, måtte man ha evnen til å se frem i tid. Akkurat som med venner og folk man kjenner - rene tilfeldigheter første til at man ble kjent med akkurat disse menneskene, at man var på rett sted til rett tid. Det samme skjer i livet ellers, bare at man ikke aner når det aller viktigste øyeblikket i ens liv vil inntreffe, øyeblikket som vil ha kolossal påvirkning langt inn i fremtiden. Det kan være noe så banalt som å komme noen sekunder for sent eller for tidlig, men det viktigste er at man er der når tiden er inne; derfor er menneskekroppens nytteverdi så avgjørende. Det er uvesentlig om man ser pen ut eller hvor mye man veier, det viktigste er at man lever.

For hva foretrekker vi når vi trenger en nøkkel til å åpne en dør med; en tynn og blank nøkkel som er ubrukelig, eller en gammel og slitt nøkkel som passer perfekt i låsen og åpner døren? Vi er alle en del av menneskehetens historie, og selv om vi ikke aner hvilken betydning de små tingene vi gjør vil påvirke den store sammenhengen om flere hundre år, er det en grunn til at vi er blitt født; det er en grunn til at vi eksisterer på denne planeten, omgitt av et grenseløst univers som vi alle er en del av. Selv om menneskene ikke har kommet lenger enn til å sette sin fot på månen, er det ingen tvil om at dette fantastiske universet er der, på samme vis som det fjerne lyset fra de glemte stjernene som etterlot seg stjernestøvet menneskekroppen er formet av, også er der. Derfor er det fullstendig meningsløst å tro at man er en øde øy atskilt fra resten av verden og bruke verdifull tid på å deppe foran speilet på grunn av nåtidens rosa elefanter. Du er uerstattelig og livet ditt er uerstattelig; hvert øyeblikk som går, vil aldri, aldri noensinne komme tilbake igjen; livet er et utrolig mysterium vi simpelthen ikke er i stand til å forstå betydningen av, for uansett i hvilken retning vi enn snur oss, er det uendelig mange ting vi ikke evner å få med oss: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Derfor er du mer verdifull enn du noensinne vil klare å forstå, derfor er du så viktig; derfor forteller det klare lyset fra stjerner som ikke lenger er til, dette vakre lyset som er for langt borte til at vi kan se det, mer om den reelle, virkelige skjønnheten din enn all verdens kroppsidealer og rosa elefanter - fordi det vi overser, alltid vil være større enn det vi legger merke til.

- - - - -

Disse ordene skrev jeg tidligere med tanke på Stillhetens Anemoner, og hvis du tenker etter hvordan samfunnet rundt oss er blitt, er du kanskje enig i at fokuset på det overfladiske er blitt så stort at mange simpelthen har mistet seg selv ved å krampaktig forsøke å leve opp til andres forventninger i stedet for å være klar over at det er de selv som er originalene - som jeg satte det på spissen i forrige innlegg: “Mens det i gamle dager var nok for ei jente å se på stjernehimmelens storhet for å kunne føle seg verdifull, skal hun idag ikke bare bruke tid og krefter på å glane på speilet og være misfornøyd med kroppen sin ettersom den ikke kan være perfekt nok, men hun må også minst tre ganger i timen kontrollere Facebook-statusen sin for å sjekke hvor mange “likes” hun har fått på den siste selfien i bikini - får hun ikke tilstrekkelig oppmerksomhet, er det full krise.”

Resultatet er iallfall at det er tankevekkende hvor få som egentlig forsøker å utforske livet; hvor mange liv tror du fremtiden din består av? Ett …? Feil. Fakta er at fremtiden vår består av ufattelig mange liv - potensielle resultat av de ufattelig mange valgene som står foran oss; valg vi selv kommer til å ta, bevisst eller ubevisst. Det stemmer at vi bare kommer til å leve ett liv, men hvordan dette livet kommer til å arte seg, er fortsatt et åpent spørsmål, og til tross for at “folk flest” lever i en rimelig konvensjonell tilværelse der de følger den kjedelige “hovedveien” i livet sitt uten å tenke mer over dette, er det fullt mulig å velge andre løsninger: Hva om; hva ville skje dersom man gjorde noe helt annet enn det man vanligvis ville ha gjort, og fikk øye på det man overser?

Hvis du er fullstendig tilfreds med livet ditt, er det flott; da kan jeg bare gratulere, og ønske deg lykke til videre. Men om du av en eller annen grunn føler at livet ditt kunne vært annerledes og har lyst til å utfordre skjebnen, kan jeg invitere deg til et interessant kunstprosjekt der handlingene og valgene dine avspeiles i et langt større tidsperspektiv - ikke bare som noe som skjer her og nå - men som noe som fortsetter å eksistere, lik ringer som sprer seg i vann lenge etter at en ørliten sten har truffet vannet. Eller, for å si det på en annen måte - hadde ikke tipp-tipp-tipp-etc-oldemoren din møtt tipp-tipp-tipp-etc-oldefaren din en dag på begynnelsen av 1600-tallet, men i stedet tatt en annen vei og møtt en kar hun ble forelsket i, hadde ikke du vært her idag. Det tilsynelatende lille og ubetydelige valget tipp-tipp-tipp-etc-oldemoren din gjorde ved å ta en spesiell vei denne dagen for om lag 400 år siden, har påvirket svært mange menneskers liv, inkludert ditt eget. Hvem vet hva du er i stand til etter hvert som århundrene farer av sted …?

Utstyret man trenger til dette kunstprosjektet, er svært enkelt; først og fremst trenger man en gammel, slitt mynt som kan brukes som Skjebnemynt. Selv bruker jeg nå en velbrukt norsk 10-øre i sølv fra 1899 som jeg kjøpte på auksjon for prisen av to liter melk, og siden mynten er godt brukt, er det fascinerende å tenke på alle menneskene som i årenes løp har holdt mynten og brukt den til å kjøpe ting med; hvem var de og hvordan avspeiles livene deres seg i menneskene jeg ser rundt meg - mon tro om oldemoren til noen jeg kjenner hadde denne tiøringen i pengepungen sin da hun skulle kjøpe melk hos kjøpmannen på hjørnet …? Mynter av dette slaget er fulle av hemmeligheter og ubesvarte spørsmål man trolig aldri vil komme til bunns i.

Hadde bare et eneste av disse menneskene ødelagt mynten eller mistet den på et sted der man ikke kunne finne den igjen, hadde ikke jeg hatt den - fra den dagen mynten ble preget i 1899 er det en lang, lang rekke tilfeldigheter og sammentreff som har funnet sted frem til jeg kan holde den i hånden idag. Mon tro hvor mynten befant seg da Titanic sank i 1912, mon tro om den fortsatt var i bruk da krakket inntraff i 1929, mon tro hvem som hadde den i skuffen da tyskerne invanderte Norge i 1940, mon tro om den fortsatt var der da Beatles ga ut sin første LP i 1963 - tenk så utrolig mye som har skjedd i løpet av alle disse årene. Samlerverdien til mange eldre, godt brukte mynter er liten da samlere foretrekker mynter i god kvalitet, så eldre 1-, 2-, 5- og 10-ører kan kjøpes for noen få kroner; 1- og 10-ører er særlig praktiske som følge av den beskjedne størrelsen. Og hvis man skulle lure på hva en gammel mynt fra forrige århundreskifte tilsvarer i dagens pengeverdi, kan kanskje prisutviklingen de siste 150 årene være av interesse.

Det andre man trenger, er en liten eske eller en tøypose, som man enten kan lage selv, eller kjøpe i en hobbyforretning. Formålet med esken er at den skal være liten nok til å bli tatt med over alt, men stor nok til at mynten kan stå på høykant og snu seg når man rister i esken; det er en smule kjedelig å bruke en særegen Skjebnemynt til å slå kron og mynt med, for å så miste den - i esken er den derimot trygg. Samtidig er det en fordel å fóre innsiden av esken med noe mykt som for eksempel fløyel, da dette beskytter mynten mot skader; det som kanskje er best egnet til formålet, er små, lette etui for smykker i hardplast eller tre med fløyel på innsiden, men det virker som om dette er umulig å få kjøpt i Oslo. Tøyposer er derimot greie å bruke når det er snakk om større, tyngre mynter.

Skjebnemynten - slik bruker man den:

1. Først bestemmer man om Skjebnemyntens avgjørelse skal være åpen eller hemmelig. Dersom det er snakk om en åpen avgjørelse, kan resultatet fortelles videre, eller legges ut på nettet. Hvis det derimot er snakk om en hemmelig avgjørelse, skal informasjonen om dette oppbevares på et trygt sted, og ikke åpnes før etter at man har gått bort og fått englevinger.

2. Så kan man rolig løsrive tankene fra tiden man lever i, og spørre seg selv hva man ville ha gjort dersom man skulle ta denne avgjørelsen om 30 eller 300 år. For som kjent endrer tidene seg, og det som var siste mote i 1715 eller 1985, blir sett på som fullstendig utdatert idag; hva er da hensikten med å følge normer og regler som objektivt sett er håpløst gammeldagse allerede nå - ettersom det er uunngåelig at de kommer til å bli det i fremtiden …?

3. Deretter velger man hva Skjebnemynten skal bestemme, og hvilken side av mynten som avgjør resultatet; det enkleste er å bruke mynten til å avgjøre ja/nei-spørsmål. Det kan være snakk om ukompliserte avgjørelser som hvilken vei man skal gå, eller mer avanserte utfordringer som setter fantasien og kreativiteten på prøve med tanke på tidsaspektet - mon tro hvordan dagliglivet i Norge vil være om 300 år? Likevel er det viktig å være klar over at uansett hva man enn gjør, spiller dette ingen rolle i den store sammenhengen, da universet vi lever i, er så enormt i forhold til den knøttlille kloden vi kaller Jorden, at ingenting av det vi gjør her, vil påvirke resten av verden - om så halve Norges befolkning begynner å hoppe rundt med kaninører og rosa togaer mens de av full hals skråler Bobbysocks’ vinnermelodi i Melodi Grand Prix 1985, kan man ta opptrinnet med knusende ro: morgendagen blir nøyaktig den samme på Pluto, og både solen og resten av stjernene vil fortsette å skinne som tidligere. Altså er det ingen grunn til å stresse - samme hva man enn bestemmer seg for, vil resten av universet være som før. På den annen side er enkelte ting rett og slett for betydningsfulle til at man kan la en mynt avgjøre skjebnen, slik at skjebnemynten ikke under noen omstendigheter kan brukes til å planlegge selvmord, eller skade mennesker eller dyr.

4. Etter beste evne rister man boksen eller tøyposen, og lar mynten avgjøre skjebnen.

5. Til slutt åpner man boksen eller lar mynten forsiktig gli ut av tøyposen, og ser hva Skjebnemynten har kommet frem til. Denne avgjørelsen må logisk nok respekteres, ettersom det forståelig nok ville være meningsløst å la mynten avgjøre noe man ikke setter ut i livet - da kan man like gjerne kaste mynten, og skru på TV-en for å glane på siste episode av en masseprodusert serie fra Hollywood. Skjebnen er ikke alltid like enkel å tolke, og man kan alltids spørre seg hvorfor i all verden mynten har valgt det ene alternativet fremfor det andre, men slik er nå livet - det er ikke alltid meningen at man skal forstå det som skjer her og nå; på den annen side er det ikke umulig at man kommer til å gjøre det i fremtiden når man kan se det hele i perspektiv, og vite hvilke andre valg den ene avgjørelsen førte til; tross alt er det en grunn til at ting skjer.

6. Senere - når man har tid til overs - skriver man ned hvilken avgjørelse Skjebnemynten har kommet frem til. Er det snakk om en åpen avgjørelse, kan man fortelle dette videre; om det er en hemmelig avgjørelse, skal notatene legges på et sikkert sted så hemmeligheten fortsetter å være en hemmelighet; greit nok at vi lever i en tid der det tydeligvis er meningen at man skal utlevere intime detaljer om livet sitt på sosiale medier, men litt godt, gammeldags privatliv har aldri skadet noen - og en hemmelig avgjørelse skal få lov til å forbli hemmelig så lenge man lever, uten at man forteller dette til en levende sjel.

7. Når det har gått nøyaktig 3 år etter dette, kan man igjen se på Skjebnemyntens avgjørelse, og se i hvilken grad det har påvirket ens eget, samt andre menneskers liv.

8. Det samme skjer 10 år etter Skjebnemyntens avgjørelse; på hvilken måte har valget man en gang tok påvirket ens eget og andres liv i løpet av disse ti årene …?

9. Det samme skjer 30 år etter Skjebnemyntens avgjørelse. 30 år er lang tid - hvordan har livet utviklet seg som følge av dette?

10. Det samme skjer 100 og 300 år etter Skjebnemyntens avgjørelse. Men siden ingen av oss lever evig og det er de færreste forunt å feire fødselsdag med 100 lys på bursdagskaken, får det være opp til fremtidens mennesker å se hva Skjebnemyntens valg fører til om 100 og 300 år; det hadde sannelig vært spennende å få vite hvilke valg alminnelige folk gjorde for 300 år siden og kunnet følge disse valgene frem til idag, men dessverre var det ingen som tenkte på å skrive dette ned. Hva valgene dine fører til om 3, 10 og 30 år, er noe du kan følge selv på - og om du idag lar en gammel mynt avgjøre hvilken vei du velger eller om du skal ta sjansen på å gjøre noe, ville du garantert ha blitt overrasket over hva noen av disse valgene har ført til, og i hvilken grad de har påvirket andres liv når man skriver år 2018, 2025 og 2045. Skjebnemynten har allerede en rik historie formet av menneskene som har holdt den i hånden - nå er det opp til oss å videreføre denne historien på vårt eget vis.

Der ute, blant alle stjernene som lyser opp nattehimmellen, finnes det et utall uforløste hemmeligheter man aldri vil få kjennskap til; dette gjelder også menneskenes fortid og fremtid; verden er full av skjult magi samtidig som altfor mange lever et kjedelig liv uten å ta seg tid til å tenke etter at fremtiden vår ikke bare bastår av ett, men av ufattelig mange liv - og at det til syvende og sist er opp til oss selv å velge hvilket av disse livene som kommer til å bli vårt eget; tør du å utfordre skjebnen med skaperkraften din …?

- Brian

Fredag 19. Juni 2015

Hjertet ditt er viktigere enn Sommerkroppen

Unnskyld at jeg spør, men hvis du skal være helt oppriktig - tror du at et perfekt utseende er veien til lykke …?

Vet ikke om du har tenkt over det, men når folk spør hva som er årsaken til kroppspress og perfeksjonsjag, er svaret kanskje mer nærliggende enn man skulle tro, da dagens lykkeideal nøkternt kan oppsummeres med ordene “Se meg, lik meg; alt handler om meg, meg og meg”. Ikke slik å forstå at man med bøyd nakke skal gå i puritanske sørgeklær og være kuet av Janteloven, for det er ingenting galt i å være fornøyd med kroppen sin, men - herlighet - synes du ikke opplegget blir litt vel desperat når man ser narsissismen og bekreftelsestrangen enkelte viser idag …?

Jo, du har rett i at det har blitt sagt mye rart om Eva som i sin tid lokket arme Adam til epleslang, men sett i lys av dagens idealer kunne Eva like gjerne vært en altruistisk pirat som solidarisk delte eplet med samboeren sin etter “sharing is caring”-prinsippet; hadde historien blitt skrevet idag, ville Eva enten ha fått øyekontakt med de ville dyrene i Edens hage og gitt dem ordre om å glefse i seg stakkars Adam slik at hun kunne få hagen helt for seg selv, eller hun ville engasjert slangen som skilsmisseadvokat siden hun måtte bruke tiden til å fokusere på trening og sunt kosthold i stedet for å kaste bort tid på den nakne, hårete taperen.

Kaster man et blikk på alle selfiene på nettet og betrakter menneskene som etter beste evne forsøker å gi inntrykk av hvor overjordisk lykkelige de er på sosiale medier, og tenker etter hva som skjuler seg bak den perfekte fasaden, sitter man igjen med en sørgelig følelse av tomhet når sannheten går opp for en: Hvorfor til de grader dyrke og idealisere selvopptatthet og navlebeskuelse? Er det virkelig dette som er meningen med tilværelsen; er jakten på drømmekroppen, drømmepartneren, drømmelivet og selveste Lykken alt livet handler om …?

Mens det i gamle dager var nok for ei jente å se på stjernehimmelens storhet for å kunne føle seg verdifull, skal hun idag ikke bare bruke tid og krefter på å glane på speilet og være misfornøyd med kroppen sin ettersom den ikke kan være perfekt nok, men hun må også minst tre ganger i timen kontrollere Facebook-statusen sin for å sjekke hvor mange “likes” hun har fått på den siste selfien i bikini - får hun ikke tilstrekkelig oppmerksomhet, er det full krise. Dersom Titanic hadde sunket i den digitale tidsalder, kan jeg forestille meg kapteinens reaksjon: “Buhuuuuuuu, dakkars meg; livet mitt er over, ingen liker meg. Jeg som la ut det sexy nakingbildet på Facebook i bare underbuksa, så får jeg kun åtte “likes” - og så kommer dere egoistiske tullinger og plager meg med en bagatell som at skipet holder på å synke!”

For ikke å snakke om forholdet til kjæresten. I en svunnen tid da livet var litt enklere og handlet om å leve - ikke om å glane på smarttelefonen - var det i fattige kår gjerne slik at to unge som ble glade i hverandre, giftet seg, fikk barn og klarte å tilpasse seg et liv i “gode og onde dager”. Idag begynner jakten på den perfekte kjæresten med en kravliste lang som et vondt år uten at man tar seg bryet med å spørre seg selv om det er umaken verdt å lete etter en perfekt partner; desto mer feilfri noen fremstår som - desto større sjanse er det for at vedkommende er en kronisk løgner eller notorisk utro.

I tillegg skal naturligvis også alt annet være perfekt. Livsstilen og middagsmaten må være så sunn som overhodet mulig av frykt for at universet vil kollapse hvis man får i seg for mange kalorier, avføringen skal også være perfekt - iallfall ifølge Dagbladet - og sexlivet kan heller ikke være perfekt nok. Mens man tidligere giftet seg uten å ane hvordan partneren var i sengen og fant en felles rytme etter hvert, må dagens sexliv tilfredsstille en lang rekke krav før samliv kommer på tale; når ei jente innser at formen på puppene eller vaginaen hennes ikke er perfekt nok og bare en plastisk operasjon kan redde henne fra den sikre fortapelsen, sier det vel seg selv at kravene til partneren også blir deretter.

Sosiale medier og status på Facebook er også av essensiell betydning, ikke minst når det gjelder utroskap; hvem vet hva partneren egentlig driver med på dette skumle nettet der man kan flørte med alt og alle ved hjelp av noen tastetrykk? Setter man i gang en debatt på et dertil egnet forum og får “velmente råd” fra andre kaklende høner, vil man sitte igjen med så mange grunner til mistanke at man kan anklage partneren for utroskap til vedkommende er kremert. Spørsmålet man derfor kan stille seg hva som egentlig er vitsen med noe så håpløst gammeldags som kjærlighet i dagens høyteknologiske samfunn - hadde det ikke vært enklere med to avatarer som kunne ha perfekt sex på en virtuell server mens de to turtelduene stønnet i hver sin iPhone og laget barn ved hjelp av kunstig befrutning …?

I skyggelandet

Nå høres jeg muligens ut som en gretten mumie på eldresenteret for senile grevlinger som med gebissene sine kjemper mot selfies, men - herlighet; finnes det ikke også en verden utenfor skjermen; hva med de oversette menneskene de færreste gidder å legge merke til selv om man passerer dem på gaten; hva med de mellom 400 og 600 jentene under 25 år som hvert år forsøker å avslutte livet sitt mens folk innbiller seg at de redder universet bare de lar være å gumle påskeegg?

Antagelig husker du ikke hvordan solen skinte her i Oslo den 19. juni for tre år siden, på dette som så ut til å bli en helt vanlig sommerdag, iallfall for de fleste av oss. Likevel skjedde det noe akkurat denne dagen som endret verden for alltid; ingenting kan lenger bli som før. Hadde ikke dette skjedd, kunne du ha fått en oppmuntring fra ei fantastisk jente; du kunne ha sett henne, smilt til henne og fått et strålende smil tilbake; hadde du snakket med henne, hadde hun fortalt deg noe ingen andre kan. Alt dette er opplevelser du ikke lenger kan oppleve; alt dette fikk en brå slutt da denne uerstattelige jenta tok livet sitt på en kirkegård i Oslo denne junidagen i 2012, sommeren før hun fylte 23.

Så de siste tre årene har jeg engasjert meg mot selvmord, ikke ved å bruke store ord eller gå i fakkeltog, men ved å gjøre mye jeg ikke vil skryte av. Hadde jeg kunnet, skulle jeg gjerne gjort mye mer, men kreftene mine setter en begrensing for hvor mye jeg er i stand til - i lange perioder har jeg ærlig talt vært fullstendig utslitt, noe som gjenspeiles her på bloggen. Jeg vet ikke hvor mange mennesker som har ombestemt seg med tanke på selvmord og fortsatt å leve som følge av oppmuntringene og engasjementet mitt, men så er det heller ikke antallet dette går ut på; jeg engasjerer meg ikke for å kunne slå meg på brystet og skryte av opplegget, noe tydeligvis ikke alle har forstått i en tid da det er på moten å stikke seg frem og bli “hyllet” på nettet. Uansett - når jeg i stillhet ser opp mot stjernene, er det greit å vite at også andre har muligheten til å se stjernehimmelen, mennesker som kunne vært borte idag; disse tause, glemte englene som fortjener så uendelig mye mer enn å dø.

For som du sikkert vet, lever vi i en tid der mediene elsker å fremheve overfladiske saker som gir flest klikk, slik at når man først begynner å snakke om meningsfylte ting, blir resultatet gjerne handlinger som fører til skinnende ren samvittighet, men små praktiske resultater: Mobbing? Hurra, la oss holde hender på Facebook, vifte med en rose, eller arrangere et fakkeltog, og alt blir så uendelig mye bedre. Selvmord? Da er det jo bare å “hylle” Lene Marlin, så forsvinner problemet av seg selv …? Nei, stakkaren som mobbes i skolegården kommer til å ha det like jævlig uansett hvor mange som går i fakkeltog to ganger i året, og livet til den 17-årige jenta som har blitt voldtatt, kutter seg selv og planlegger å ta livet sitt i neste uke, blir ikke plutselig problemfritt bare man “hyller” noen; når man holder på å drukne, hjelper det fint lite å vite at Ludvik XIV heller ikke kunne svømme.

Ifjor høst skrev jeg et langt, vakkert brev til nettopp Lene Marlin, et brev som burde leses om man ønsker å forstå hvor viktige de små menneskene er:

Verden trenger ikke flere konger, dronninger eller opphøyde riddere i blanke rustninger som ønsker å være viktige, verden trenger ikke flere som kjemper om oppmerksomhet og prøver å se perfekte ut, verden trenger ikke flere som er forelsket i sitt eget speilbilde; verden trenger de små, melankolske menneskene ingen tenker på og bryr seg om, men som har så mye kjærlighet inni seg. Verden trenger gutten som vil henge seg på grunn av mobbingen han blir utsatt for, verden trenger jenta som har det så vondt at tårene bare renner og renner, verden trenger de sårbare menneskene som får livet sitt snudd opp-ned på grunn av overgrep eller vold, verden trenger alle dem som tenker på eller planlegger å avslutte livet sitt for egen hånd; verden trenger de glemte englene ingen legger merke til, verden trenger dem virkelig.

- - - - -

Poenget er at hvis man bare leter litt, vil man finne atskillige mer eller mindre åpne blogger skrevet av unge jenter som virkelig sliter - noen vil ta livet sitt som følge av voldtekter eller seksuelle overgrep, mens andre vil gjøre det som følge av langvarig mobbing - og felles for dem alle er behovet for forståelse og medmenneskelighet, mens resultatet er nærmest total usynliggjøring. Selv kaller jeg dem Regnbuens glemte roser; de oversette blomstene ingen legger merke til fordi man er så opptatt av å stirre på regnbuen. De er der ute, mange kommer med lange, åpenhjertige historier om det de har vært gjennom; enkelte viser frem hjerteskjærende bilder av de blodige sårene sine etter selvskading; andre gjemmer seg i skyggene og vil være anonyme etter at selvtilliten deres har blitt tråkket på og latterliggjort, gang på gang, til den forvitrer helt. Og den sprudlende, livsglade toåringen de en gang var, forvandles til en blek, tungsindig skygge med armer og lår fulle av arr etter at følelsene deres har blitt hugget inn med knivbladets skarpe egg: “Jeg fortjener ikke bedre”; “Alt er min feil”; “Det er det beste for alle at jeg dør”.

Vet du - disse jentene er på langt nær de eneste som vurderer å ta livet sitt, men de er så avgjort synlige på nettet - om man vil se dem. Så når man sier at selvmord er tabu og at løsningen er å “snakke om det”, kan man undre seg over hvorfor man ikke tar seg tid til å bry seg og lytte til dem som er åpne om dette allerede nå; hva hjelper det vel å “snakke om det” når ingen likevel gidder å bry seg …? Jo da, folk liker tydeligvis å arrangere fakkeltog med store slagord i høstmørket for å vise at man er mot det ene eller det andre - symbolske markeringer som virker viktige der og da, men som går i glemmeboken uken etter - for så lenge folk ikke klarer å se verdien i det lille, tilsynelatende ubetydelige mennesket, ikke bare én gang i året, men dag etter dag, vil man ikke komme av flekken enten det er snakk om mobbing eller selvmord. Synd å måtte si det, men slik er det bare. Det å bry seg handler nemlig ikke om å kjøpe dyre julegaver eller vifte med en rose eller en plakat; det å bry seg handler om å være et medmenneske 365 dager i året. Å slå seg på brystet og si at man er mot mobbing hjelper fint lite når man ikke uken etter klarer å rekke hånden til noen som blir satt utenfor, og å “snakke om” selvmord fører bare til at neste års selvmordstall vil være på samme nivå som i år; altfor mange snakker og snakker - altfor få gjør noe.

- - - - -

Fordi du kan gjøre en forskjell

Nå står sommeren for døren, og ved siden av sollyset der folk koser seg, skjuler skyggene en annen virkelighet; en verden av tårer og smerte man ikke legger merke til fordi disse menneskene ikke har krefter til å stille seg langs byens hovedgate med skiltet “Jeg er så trist og lei meg. Kan du gi meg en klem?”

Det er forståelig at man vil bruke sommerferien til å slappe av og ha det hyggelig, men verden vil neppe gå under om man bruker en brøkdel av energien til å bry seg litt, uten å være så selvopptatte som enkelte er; uten å dømme noen, kan du vel selv tenke deg hvilke “kjendiser” som etter alt å dømme tror at de er universets naturlige midtpunkt. Derfor håper jeg du er fornuftigere og ikke ser på meg som en sulten vampyr som raserer et finsk slakteri hvis jeg pent spør: Har du lyst til å bruke fantasien din og hjelpe meg å spre litt livsglede i et nytt kunstprosjekt …?

For som du kanskje vet kan resultatet av det du gjør bli langt større enn man kan forestille seg; en liten sommerfugl som rører med vingene, kan føre til noe, som igjen fører til noe større og større - for å til slutt få enorme følger et helt annet sted. Kort sagt er du viktigere enn du tror; verden trenger deg mer enn du aner. Derfor er det synd at så mange sliter med dårlig selvtillit idag og bruker kreftene på å glane på et speil med tanke på at de kunne ha brukt tiden til viktigere ting - når det kommer til stykket, er jo menneskekroppen en nyttig bruksgjenstand, ikke en overfladisk pyntedings man skal sette på perfeksjonens pidestall. Hadde folk bare brukt en brøkdel av tiden de bruker på å fokusere på utseendet og egoet sitt til å bry seg om andre, hadde antall selvmord blitt drastisk redusert her i Norge.

Slik at jeg inviterer deg til å utfordre intelligensen og skaperevnen din, og finne en kreativ måte der du kan spre litt håp og livsglede til mennesker som trenger det mest; de små, glemte englene de færreste gidder å legge merke til, eller bry seg om. Det trenger ikke være mye - kanskje bare noen sekunder daglig, men det som er av betydning, er at det ikke blir en engangshendelse, men noe som varer; folk lever i illusjonen om at det hjelper å engasjere seg en kort stund i ting som “tar nettet med storm”, så kan de oppdatere Twitter og føle at de har gjort sitt for å redde verden. Dessverre - ting som mobbing eller selvmord er der hele tiden, dag etter dag, år etter år, og man blir ikke ferdig med dette med en “Nei til mobbing”-kampanje eller en kronikk i avisen; livet går videre, og når entusiasmen har lagt seg og alt er glemt, fortsetter problemene som før. Følgelig er det bedre å bry seg litt hver eneste dag enn å gå i fakkeltog én gang i året; den daglige omtanken fortsetter å leve - mens de bombastiske fakkeltogene blir glemt uken etter.

Men hvordan spre denne livsgleden, spør du kanskje. Vel - det er opp til deg; bare fantasien din setter grensene for hva som er mulig. Oppmuntringslapper er én måte; selv begynte jeg å dele ut de klassiske “Liker du å le?”-lappene mine i 1999, og i løpet av de påfølgende årene delte jeg ut i alt et par tusen oppmuntringer til ukjente mennesker på gaten - kanskje jeg skulle dele ut noen av de originale lappene også i år? Har fortsatt en bunke ark liggende selv om disse lappene nesten er som antikviteter å regne i en tid der ingen lenger skriver for hånd; i tilfelle må jeg vel endre adressen, da postboksen på Blindern ikke lenger er i bruk. Men jeg er på ingen måte den eneste; en venninne med et stort hjerte fortalte meg at hun muntret opp andre ved å legge igjen håndskrevne oppmuntringer på forskjellige steder. Og det er godt å vite at også andre viderefører denne tradisjonen, noe dette er et flott eksempel på - jenta som lager disse lappene, klarer å spre livsglede til tross for at hun har det vanskelig selv; har stor respekt for mennesker som henne.

Samtidig finnes det også utallige andre måter - hva med å gå bort til et fremmed menneske på gaten som ser ut til å trenge en klem, og spørre vedkommende om han eller hun har lyst til å få en varm klem …? Hva med å innføre en daglig rutine med å hilse på en helt ukjent person og fortelle vedkommende at han/hun er et fantastisk menneske? Og tenk så hyggelig det hadde vært om alle som lånte en bok på biblioteket, kunne legge igjen en hyggelig lapp der de fortalte hva de mente om boken - så hva med å begynne å gjøre dette? Hva med å finne blogger skrevet av jenter som sliter, og legge igjen oppmuntringer der i stedet for å kaste bort tiden på selvopptatte kjendiser med 50.000 lesere; det er bloggen med to lesere i uken som verdsetter kommentarene mest - ikke den patetiske “se meg, her er jeg, se så viktig jeg er”-bloggen. Mulighetene er endeløse. Poenget er at mennesker som ønsker å avslutte livet sitt lever ikke i en annen verden på en fjern planet; de er rundt oss, vi går forbi dem på gaten uten å legge merke til dem, for den ensomme jenta med arrene etter selvskading kjemper ikke om oppmerksomhet og medfølelse; hun ønsker bare å dø.

Hva er så formålet med dette kunstprosjektet? Jeg vet ikke hvor mange som kommer til å forsøke å ta livet sitt eller begå selvmord i Norge nå i sommer, men det er flere enn man tror - sommeren er nemlig tiden da det er særlig vanskelig å være en av dem som lever i skyggene; det er neimen ikke lett å se alle parene som kysser hverandre omslynget av kjærlighetens rosenblader og folk som koser seg mens man selv opplever et helvete. Så hvorfor ikke prøve å endre samfunnet rundt oss, slik at færre avslutter livet sitt …? Men det er bare én side av dette, for mens vi som kjent lever i en narsissistisk, overfladisk kultur fylt av selfies og navlebeskuelse, handler dette prosjektet om det stikk motsatte enn å fylle Facebook med selvskryt. Antagelig kommer du aldri til å få vite hvor mye oppmuntringene dine har betydd for andre, så ikke vent på takk eller hyllest. Likevel kommer handlingene dine til å få følger og påvirke fremtiden i likhet med en stein man har kastet som lager krusninger på vannet; imorgen, neste uke, om 1, 20, 100 eller 500 år uten at du noensinne vil få vite hvor viktig oppmuntringen din har vært; la dette være et spørsmål uten svar, et mysterium man aldri vil komme til bunns i - det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Ja, hjertet ditt er viktigere enn Sommerkroppen. For hvor lykkelig blir man egentlig når jakten på drømmekroppen, drømmepartneren, drømmelivet og selveste Lykken er alt livet handler om …?

- Brian

Fantastisk hvis du ved å bry deg litt om menneskene rundt deg har lyst til å prøve å forhindre flere selvmord; ønsker deg alt godt videre, og håper du får en nydelig sommer.

Fredag 15. Mai 2015

Siste nytt fra grisebingen

Og så litt humor som antagelig kunne ha skapt full likestillingskrig i mang en gresk grisebinge; håper disse ordene kan bli tatt med et smil samt et glimt i øyet i dagens selvhøytidelige samfunn der terskelen for å bli krenket tydeligvis ikke er all verden …

“Kjære kvinner. Som den fødte mannsgrisen jeg nå er, sier det seg selv at brystkassen min er omtrent like hårete som King Kong sin, og antagelig kunne brukes i en skrekkfilm, eller som noe man skremmer ulydige tannlegepasienter med. Ikke desto mindre er jeg glødende opptatt av kvinners rettigheter, og når man tenker på at dere kan avle barn ved hjelp av kunstig befruktning uten stønningen og pesingen vår, skjønner jeg ærlig talt ikke hva dere skal med oss menn. Sannheten er at de eneste stedene hvor vi kan gjøre nytte for oss, er i vitenskapelige forsøk der man tidligere brukte hvite mus, eller i buret ved siden av orangutangene i en svensk dyrehage.”

Som du kanskje vet, skrev jeg disse minneverdige ordene ifjor som et ledd i kampen for kvinnekamp og likestilling; året før hadde jeg feiret kvinnedagen ved å skrive “Slakt Grisen!”, og fjorårets kvinnedag sørget for at kvinnene med ett fikk rikelig med penger til shopping som følge av den nye digitale valutaen KvinneEuro.

Uansett har jeg fulgt med i diskusjonen der jenter mener at “et nei er et nei”, og for å være helt oppriktig, begriper jeg ikke hvorfor man fortsetter å diskutere dette. Hvis jentene av en eller annen grunn tror at de henvender seg til siviliserte, intelligente skapninger som forstår hva man snakker om, vil jeg anbefale å samle en gruppe svorne fotballsupportere, gi dem en kasse øl og invitere dem til en kamp med favorittlagene deres der det deles ut seks røde kort. Forståelig nok kan det være lett å la seg føre bak lyset ved å høre på de tilsynelatende forståelsesfulle representantene for hankjønnet som sier at man skal “respektere kvinner bla bla bla” og tro at det likevel finnes håp også for disse fortapte individene, men enten er dette mennesker som seriøst burde vurdere en kjønnsskifteoperasjon, eller luringer som har tenkt å bruke dette som sjekketriks.

Ekte menn med en hårete brystkasse som minner om et overkjørt russisk pinnsvin, derimot - de er ikke psykologer som sitter bøyd over en kopp kaffe og høflig diskuterer likestilling; når en normal mann får øye på en naken kvinnepupp klarer han ikke å tenke på hva han burde eller ikke burde gjøre; instinktivt minnes han matfatet han hadde da han var baby og er villig til å krysse både ild og vann for å kunne sikle på puppen og oppsøke Mammas melkefabrikk på nytt. Å få en heterofil mann til å slutte å like pupper er som å få en datanerd til å slutte å like Linux.

Kort oppsummert er menn til syvende og sist enkle, dyriske skapninger som føler at de har funnet meningen med livet bare de får en steinklubbe i hånden, en ølflaske i kjeften, og i flokk kan danse nakne rundt et bål mens de hyler mot fullmånen og grafser i skrittet før de begynner å slåss.

Derfor har jeg som en del av et kunstprosjekt laget et skriftlig skjema som engler av hunkjønn kan signere hvis de tar sjansen på seksuell omgang med mannsgriser av hankjønn. Muligens kan dette være en smule uvant til å begynne med, men i en tid der skillet mellom “ja”, “tja” og “mmmmm” kan være vanskelig å tyde med mindre man er tankeleser eller en liten, grønn gris fra det ytre rom med telepatiske evner, er dette en løsning som sikrer at begge er enige om hva som er, og hva som ikke er lov; hadde Julian Assange signert noe tilsvarende før han satte i gang, hadde han ikke sittet i husarrest idag.

- - - - -

Ønsker De sex med en gris …?

Samtykke for seksuelt samkvem - vennligst fyll ut skjemaet før handlingen finner sted.

Spørsmål 1:

Ønsker De av egen, fri vilje å ha seksuelt samkvem med (sett inn mannsgrisens navn):

___________________________________________________

(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Ja
  • Nei

Hvis svaret er “Ja”, kan De gå videre til spørsmål 3. Hvis svaret er “Nei” - vennligst svar på spørsmål 2.

Spørsmål 2:

Hva er årsaken til at De ikke ønsker å ha seksuell omgang med villsvinet? Skyldes dette (vennligst stryk det som ikke passer):

  • Skitne underbukser som kunne ha skremt vettet av en grevling
  • Langt hår i nesen eller annen hårvekst
  • Overdreven interesse for norsk, engelsk, spansk eller italiensk fotball
  • Bor fortsatt hjemme hos Mamma
  • Sosial analfabet
  • Andre årsaker: ______________________________________________________

Spørsmål 3:

Er beslutningen Deres om å ha seksuelt samkvem med mannsgrisen et resultat av rus; har De drukket alkohol eller inntatt andre lovlige eller ulovlige rusmidler i løpet av de siste 24 timene?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Ja
  • Nei

Hvis svaret er “Ja” - tror De at De kommer til å angre på beslutningen Deres om De imorgen våkner opp med kuppelhue og dårlig ånde uten å kunne huske dagens hendelser? Vennligst angi hvor mye De antar at De vil angre på en skala fra 1 til 10, der 1 står for ren samvittighet og 10 kjennetegner alvorlig depresjon.

Angrenivå: ____

Spørsmål 4:

Hva slags type seksuelt samkvem ønsker De med villsvinet?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Kyssing av øvre deler av kroppen
  • Kyssing av nedre deler av kroppen
  • Onani
  • Ordinær sex front mot front
  • Oralsex
  • Analsex
  • Miljøvennlig sex ute i naturen
  • Kjøkkensex med gulrøtter og andre grønnsaker
  • Kunstersex der man skaper hvert sitt ekspresjonistiske verk
  • Likkistesex med vampyrtenner
  • Rollespill
  • Flasketuten peker på eller Nødt eller sannhet
  • Kiling med fjær
  • Nakenhet utendørs
  • Bondage
  • BDSM med eller uten bruk av pisk og håndjern
  • Trekant eller gruppesex
  • Voyeurisme
  • Andre alternativer

Har De bestemte ønsker med tanke på den seksuelle aktiviteten, kan De spesifisere dem her:
________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

Spørsmål 5:

I hvilken grad mener De at mannsgrisen De vil ha seksuelt samkvem med, minner om en hårete ape? Vennligst be ham om å kle seg naken, og vurder kroppsbehåringen på en skala fra 1 til 10, der 1 står for en glattbarbert kropp og 10 kjennetegner en gorilla som hører hjemme i jungelen.

Jeg gir grisen karakteren ____

Spørsmål 6:

Tror De at villsvinet er villig til å bli strippet, bundet fast og brukt som blink for bordtennisballer for å vise hvor høyt han respekterer ønskene Deres?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Ja
  • Nei

Hvis svaret på spørsmålet er “Ja” - sørg for at grisen er naken, bind ham godt fast, og ring venninnene Deres og spør om de vil spille “Slakt Grisen!”. Hvis svaret er “Nei” - vennligst forklar hvorfor De vil ha seksuelt samkvem med noen som ikke innser hvor mye lidenskap og offervilje De har gjort Dem fortjent til.

Begrunnelse: __________________________________________________________

________________________________________________________________________________

Spørsmål 7:

Hvor lang tid tror De at villsvinet De ønsker seksuelt samkvem med, vil bruke på dette før han vil se fotball og drikke øl?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Mer enn 120 minutter
  • Mellom 30 og 120 minutter
  • Over 10, men under 30 minutter
  • Under 10 minutter

Dersom svaret er “Under 10 minutter” - hvorfor risikerer De å bli gravid, og bruke de neste 18 årene av livet Deres på å oppdra et barn når ti minutters sex med en kåt gris er hele gevinsten? Vennligst forklar dette.

Begrunnelse: __________________________________________________________

________________________________________________________________________________

Spørsmål 8:

Hvis den kjønnslige akten til tross for prevensjon gjør Dem gravid - hvilket navn vil De gi ungen(e) dersom fødselen resulterer i …

  • Jente - navneforslag: _________________________________________________
  • Gutt - navneforslag: __________________________________________________
  • Tvillinger - navneforslag: ______________________________________________

Er villsvinet rede til å påta seg de økonomiske forpliktelsene 18 års barnebidrag fører med seg?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Ja
  • Nei, grisen er et rotehue som stadig må låne penger av andre

I tilfelle svaret er “Nei”, anbefales det virkelig å tenke gjennom hvorvidt villsvinet egner seg som pappa og økonomisk bidragsyter til det mulige resultatet av samleiet.

Spørsmål 9:

Har mannsgrisen De ønsker å ha seksuelt samkvem med, testet seg for SOI (seksuelt overførbare infeksjoner) i løpet av de siste 14 dagene?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Ja
  • Nei

Som kjent fører intim fysisk kontakt til at kroppen Deres blir utsatt for store mengder bakterier og mikroorganismer - og kan resultere i smitte av alvorlige sykdommer som i beste fall kan føre til at De blir sengeliggende, og i verste fall til døden. Hvilke sykdommer tror De at De risikerer å bli smittet med dersom De har seksuelt samkvem med villsvinet?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • Forkjølelse eller influensa
  • Mononukleose (kyssesyke)
  • Tuberkulose
  • Meslinger
  • Streptokokk A-bakterier (kjøttetende bakterier)
  • Humant papillomavirus (HPV)
  • Hodelus
  • Flatlus
  • Klamydia
  • Gonoré
  • Hepatitt B
  • Herpes
  • Syfilis
  • HIV/AIDS
  • Flekktyfus
  • Byllepest
  • Ebola
  • Andre dødelige eller ikke-dødelige sykdommer

(Det siste spørsmålet fylles ut etter at det seksuelle samværet har funnet sted)

Spørsmål 10:

Når De tenker tilbake på det som nettopp har funnet sted om ti år - hvor stor tror De sannsynligheten er for at De kommer til kommer til å angre på dette?
(Vennligst stryk det som ikke passer)

  • 100% sannsynlighet for anger
  • Over 90% sannsynlighet for anger fordi den seksuelle handlingen har ført til ett eller flere masete skrikerunger som snart blir storkjeftede tenåringer
  • Ingen anger fordi grisen har satt meg opp som arving i testamentet sitt

Vennligst tenk godt etter hvorvidt den seksuelle omgangen med villsvinet faktisk er fullbyrdelsen av drømmene Deres om Drømmeprinsen før De signerer dokumentet.

- - -

Det bekreftes herved at undertegnede frivillig ønsker å ha seksuelt samkvem med
(sett inn mannsgrisens navn):

___________________________________________________

___________________________ , den ____ / ____ - ________

Underskrift: __________________________________________

Villsvinet kjenner til dette dokumentets innhold, og erklærer på tro og ære at han etter å ha kledd seg naken lydig vil føye seg etter alle ønskene Deres lik et arketypisk slaktoffer fra forhistorisk tid.

Underskrift: __________________________________________

- - - - -

Samtykkeskjemaet for seksuelt samkvem kan skrives ut her.

- - - - -

Hva synes du …? Jeg skjønner at dette ved første øyekast kan virke som noe bare en supernerd som Sheldon fra “The Big Bang Theory” kunne ha funnet på, men som jeg skrev til å begynne med - hva jenter gir uttrykk for, og hva de faktisk mener, er en avansert vitenskap som får tolkningen av Dødehavsrullene til å blekne; at “ja” betyr ja og “nei” betyr nei, vet alle, men mon tro hva “mmmmm” står for? Enkelte jenters innfløkte reaksjoner kan være like vanskelige å tyde for et vesen av hankjønn som egyptiske hieroglyfer; poenget er at når man snakker til en bjeffende hund, begynner man ikke samtalen med å forklare bulldogen Oscar relativitetsteorien, og når ei jente snakker til en gutt, må hun bruke en tankegang også han kan forstå, gjerne bestående av presise uttrykk som “Spis!”, “Dekk!”, “Sex!” eller “United taper!”

I riktig gamle dager, da mannen kunne løpe rundt naken og speide etter mammuter, var Urmannens oppgaver tilpasset forståelsen hans - å jakte på middagsmaten, beskytte familien og lage barn, og selv om samfunnsforholdene har endret seg, har de fleste gutter og menn beholdt litt av forfedrenes jaktinstinkt, der man ikke skravler eller filosoferer over hva som er etisk riktig når man står ansikt til ansikt med et digert rovdyr, men simpelthen svinger steinklubben. Derimot er den “myke mannen” som hyller feminismen og oppfører seg som en kastrert puddel en ny oppfinnelse som skyldes at Kampen for tilværelsen har blitt til Kampen for bleieskift, og mens vikingene uten å nøle viftet med sverdet i tide og utide, har dagens mann mistet identiteten sin, noe de hårløse overkroppene og pornopungene vitner om. Sammenligner man Urmannens enkle, likeframme tankegang med rosabloggere på shoppingtur, skjønner man kanskje hvilke utfordringer dagens individer av hankjønn står ovenfor; sett med en manns øyne føles det som å komme hjem, og oppdage at kjøleskapet har blitt spist opp av en gjeng grønne blekkspruter fra Venus.

For når en genuin mann ser et par pupper ser han et par sexy pupper - når ei jente ser et par pupper, begynner hun å hviske og tiske til venninnen om hvor mye silikonimplantatet måttet ha kostet fordi hun er sååååå høy på pæra, noe også ei annen jente mener fordi hun har hørt bestemte rykter fra ei fjerde jente om at røya er utro med eks-en til ei femte jente, som i sin tur baksnakket ei sjette jente siden hun mente at hun er mer sexy enn ei syvende jente, som er rasende på den første jenta på grunn av noe som skjedde for tre uker siden, mens ei åttende jente er helt uenig i dette og sendte derfor en stygg melding til den femte jenta fordi hun flørtet vilt med typen til den tredje jenta uten å vite at den sjette jenta tror at hun er bifil. Er det rart en stakkars mannsgris blir forvirret …?

Hjelp mannen, og gjør det enklest mulig: Ingen sex uten skriftlig avtale.

- Brian

Fredag 8. Mai 2015

Velkommen til Pluto …!

Onsdag 29. April 2015

Hysj. Det er forbudt å le.

Etter angrepet på Charlie Hebdo skulle alle tydeligvis være Charlie, men realiteten idag er dessverre at de færreste tør å åpne munnen og prøve seg med humor som tar for seg emner man vanligvis ikke spøker med; av frykt for å krenke noen, og bli stemplet som det ene og det andre.

Bevares - jeg respekterer alle uansett hudfarge eller religion, men samtidig synes jeg dette krenkelsesopplegget har gått for langt; enkelte tar rett og slett seg selv altfor, altfor høytidelig. Derfor håper jeg det er i orden at jeg kommer med noen små vitser jeg har fått idéen til - riktignok er ikke det å lage vitser min sterkeste side, men kanskje disse ordene likevel kan få folk til å trekke litt på smilebåndet; humor og livsglede skaper mer fred enn våpen avfyrt av mennesker som føler seg krenket.

- - - - -

To nyfrelste satanister så på hverandre. “Nå har jeg fått tak i tidenes beste plate.” “Den svarte?” “Nettopp. Black metals hellige gral; en obskur vinylplate laget av en islandsk djeveltilbeder som et offer til Mørkets Fyrste.” “Har du hørt den?” “Ikke enda; ingen vet hvordan den høres ut. Alle som har prøvd har gått fra vettet - ondskapen musikken rommer er mer enn hva et menneske kan tåle.”

Da klokken slo midnatt ble mesterverket tatt frem. Lyden av basuner i likkister fulle av piggtråd, rosabloggere som ble spist opp av glupske pirajaer og fallende bomber fikk høyttalerne til å riste. “Fantastisk,” utbrøt den ene, “som å være hos vår Herre og Mester.” Deretter begynte 13 militante islamister å hyle i kor mens de kappet av seg hodene. “Utrolig,” sa den andre, “dette blir bedre og bedre. Hva kommer nå?” En truende stillhet senket seg, før rommet ble fylt av en djevelsk kakofoni som bare kunne stamme fra Helvetets nederste sfærer. “NEEEEEEEEEI …!” vrælte de mens de holdt seg for ørene, og skrek som to stukne griser på flukt fra en dansk slakteri.

En flokk smådjevler som var vitne til dette, hikstet av latter: “Genialt av Sjefen å ta med favorittlåta si. Hver gang han spiller Justin Biebers største hit akkompagnert av 666 tutende vuvuzelaer på full guffe, må selv han-der-oppe be om nåde …!”

- - - - -

Når en kjent rosablogger dør og våkner ved Himmelporten, blir hun tatt imot av en smilende engel som gir henne et par nydelige englevinger, en harpe og en søt glorie. “Nå ser du fantastisk ut,” sier engelen, “du kan ikke bli vakrere enn du er nå.” “Mener du at jeg ikke behøver å føle meg mislykket når jeg ser kroppen min i speilet?” “Nei.” “Og ikke trenger å blogge om gjentatte slankekurer som jeg sulter meg gjennom?” “Nei.” Og heller ikke operere puppene mine, og være kronisk misfornøyd?” “Nei.” “Pokker,” mumler hun, “så er jeg kommet til helvete likevel …”

- - - - -

Livet var sannelig ikke enkelt den gangen man verken hadde kameramobiler eller Internett. Da det brøt ut borgerkrig i et land på den sørlige halvkule, og hovedstaden ble fylt av ville mennesker som gikk løs på hverandre, blodet fløt og voldsbruken var så grenseløs at hoder og lemmer ble kappet av, befant en amerikaner seg tilfeldigvis på stedet. Han stirret sjokkert på all volden, og reagerte slik man gjør i hjemlandet - uten å nøle løp han til nærmeste butikk, og ropte andpusten: “Fort! Fort! Gi meg et filmkamera og en brevdue som kan fly til underholdningsavdelingen i Hollywood!”

- - - - -

Håper du likte noen av disse vitsene, og her kommer flere, som dessverre ikke er like gode som den første. Grunnen er at mens jeg brukte en hel natt på å lage vitsen om de to black metal-entusiastene ved å stadig endre og forbedre den, er resten av denne siden stort sett bare spontant rablet ned. Men litt humor finner man også her …

- - - - -

To maskerte, målbevisste terrorister ser på ofrene sine. “Hva skal vi gjøre med de vantro udyra,” spør den ene, “skal vi pine dem?” “Det er bedre å torturere dem, og drepe dem etterpå. Men først kan vi rive ut øynene, dra i ørene deres og hoppe på dem.” “Slik?” “Nei, du må torturere dem mer - skikkelig, skikkelig hardt.”

Han blir avbrutt av et sint rop: “Nå er det pokker meg nok; slutt å ødelegge teddybjørnene - det kan dere gjøre i barnehagen …!”

- - - - -

En eldre kar som var nykommer i det digitale universet, var på ferie hos Söta bror da PC-en hans brøt sammen. Ettersom han hadde hørt så mye positivt fra vennene sine om Apple og Mac-ene deres, tenkte han at det var like greit å prøve disse nymotes greiene. Følgelig gikk han til nærmeste dataforretning og fortalte hva han ville ha. “Är ni galen,” var svaret. “Ut härifrån!” Forundret over kundebehandlingen prøvde han en annen butikk, og sa det samme. Reaksjonen lot ikke vente på seg: “Dra åt helvete, förbannade nordgubbe!”

Han ristet på hodet over svenskenes rasistiske holdninger, gikk til en tredje butikk, og spurte hvor i all verden man kunne få kjøpt en hvit Mac. Svaret var kontant: “Vi är emot rasism, och säljar inte Macer i kränkande färger. Här i Sverige är Macene svarta, bruna eller gula.”

- - - - -

Etter å ha sprengt seg selv i luften på et fullsatt fotballstadion, kommer selvmordsbomberen til Himmelporten, og banker på. Hvorpå en nusselig engel åpner, og ber om personopplysninger. “Navn?” “Saïd.” “Yrke?” “Martyr.” “Velkommen,” fortsetter engelen, “nå er du nesten klar for Paradis. Det er bare en siste oppgave som gjenstår; er du rede til å fortsatt være martyr?” “Ja.” “En ekte martyr som står foran en umulig oppgave, og som en hel by vil vende seg mot når motgangen kommer?” “Ja.” “Du er sannelig modig,” sier engelen, og gauler mot Himmelriket: “Sjef! Jeg har funnet en ny masochist som vil overta trenerjobben i Brann …!”

- - - - -

To djevler sitter på en knaus i utkanten av Helvete og diskuterer politikk. “Og hva synes du om Norges reaksjon på å ta inn flere flyktninger?” “Helt uforståelig - her nede ønsker vi alle velkommen uansett rase eller nasjonalitet,” svarer den andre. “Så jeg begriper ikke hvorfor nordmenn er så stokk dumme at de ikke ønsker fri innvandring. Hvis disse hedningene bare hadde vært litt oftere i kirken, hadde de visst hvor godt og varmt vi har det.”

- - - - -

Branns miserable sesongstart i 1. divisjon fører til at lagets svenske trener blir nødt til å søke trøst hos en spåkone. “Kommer Brann att vinna något snart?” undres han. Hun stirrer dypt inn i krystallkulen. “Visjonen er dessverre svært tåkete - alt jeg kan se er en avisforside med ordene “HELT UTROLIG!!! BRANN HAR VUNNET”. “Häftigt,” svarer treneren, “Men vad vinner vi? NM? Tippeligaen? Champions Legaue?” “Aner ikke, men siden bokstavene er så digre, må det være noe virkelig stort.”

Fem år senere prydes Bergens Tidendes forside med krigstyper: “HELT UTROLIG!!! BRANN HAR VUNNET 6. DIVISJON!”

- - - - -

I et møte i konsernledelsen i Apple foreslo PR-sjefen å lage en kampanje med fornavnet til en fornøyd kunde. “Er du sikker på at dette er en god idé?” spurte en underdirektør. “Utvilsomt. Selv om vi lever i en global verden, er det likevel viktig å fremheve det menneskelige aspektet, og vise hvor mye Apple-kundenes navn og individuelle behov betyr for oss. Derfor foreslår jeg en loddtrekning der alle kundene våre får være med, og skjebnen avgjør hvilket fornavn som vinner.”

Resultatet ble reklamekampanjen med slagordet “Fak-Ju Apple”.

- - - - -

Når et fly styrter fordi de tre brødrene som kaprer det, ikke klarer å styre flyet på grunn av manglende flykunnskaper, får de utlevert hvert sitt harem med 72 jomfruer i stedet for englevinger.

Etter en stund møtes de igjen, og den første broren lurer på hvorfor den andre ser så skuffet ut. “Jeg er fortapt,” sier han sørgmodig. “Da jeg levde, drømte jeg om vill sex med gutter. Skuffelsen var derfor enorm da de 72 jomfruene jeg fikk, var svenske feminister som ikke gjør annet enn å bable om kvinnefrigjøring og anklager meg for å krenke dem.” “Å, det er ingenting, broder,” svarer den første. “Da jeg levde, drømte jeg om vill sex med jenter. Derfor fikk jeg sjokk da det viste seg at de 72 jomfruene jeg fikk, var homofile muskelbunter som gumler Viagra og tar meg bakfra.”

“Du da, broder,” spør de den tredje, “hvorfor flirer du?” “Da jeg levde, drømte jeg om vill sex med en kamel. Så da jeg kom hit, kastet 72 sprengkåte kameler seg over meg. Gruppesexen vakte så stor oppsikt der-nede at sjefen byttet til seg hele kamelflokken mot å gi brødrene mine et gratisopphold i Helvete som takk for flytimene dere skulket.”

- - - - -

En ung, amerikansk student ved navn Mark sitter på do og oppdager at dorullen mangler. “Får jeg låne dorullen din,” roper han til sidebåsen. “Dessverre, ingen dorull her heller, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har du noen glupe idéer?” “Nei.” I stillhet sitter de og forsøker å finne en løsning på problemet, da Mark utbryter: “Jeg tror jeg vet det! Hva med å lage et fellesskap for folk som vil ha noe å tørke seg bak med, og kalle dette “The Facebook” …?”

- - - - -

En lørdag ettermiddag får Trafikkaksjonens barnevogn på Karl Johan besøk av en mørkerød skikkelse med to horn og lang hale, som febrilsk snur jakkemerkene og stirrer på baksiden med et olmt blikk. Etter hvert samler en flokk nysgjerrige tilskuere seg rundt opptrinnet og lurer på hva i all verden dette er for noe. “Å, jeg bryr meg ikke om hva som står på merkene,” forklarer djevelen, “det eneste som betyr noe, er nålespissen bak. Ingen nål i Helvete vil være kraftig nok til å lukke igjen kjeften på han Carl Ivar når han flytter inn.”

- - - - -

Og jeg runder av med noen ord om sunn barneoppdragelse:

- - - - -

Pappa er en kjent satanist, og forsøker å oppdra barnet sitt etter beste evne, men ungen blir bare verre og verre. Til slutt mister han tålmodigheten, og brøler: “Hvis du ikke gjør som faren din sier og er riktig, riktig slem nå, kommer lyset og tar deg …!”

- - - - -

Ikke snakk om ytringsfriheten. Bruk den.

- Brian

Tirsdag 31. Mars 2015

Fakkeltog og påskeegg redder verden

Og her kommer mitt innlegg for mars (forsøker å skrive iallfall ett innlegg i måneden) som - min vane tro - ikke er ferdigskrevet enda.

Unnskyld, men er for tiden mildt sagt sliten, og har i tillegg tusen ting som må bli gjort, slik at jeg føler meg omtrent som en velbrukt taiwansk oppvaskklut som tre dusin glupske kinesiske katter har kastet seg over.

- Brian

Lørdag 28. Februar 2015

En hemmelighet uten navn

Unnskyld. For min vane tro, har jeg heller ikke denne gangen tid til å skrive et ferdig innlegg da jeg har prioritert helt andre ting enn bloggen på denne siden av nyttår, og de siste dagene har døgnrytmen min ikke lignet verken grisen eller seks frygiske høner som har fått i seg for mye whisky og begynner å kakle i kor.

Kort fortalt handler det siste kunstprosjektet mitt om å sette fokus på hvor mye man går glipp av ved å se på hverandre med et overfladisk blikk, og sette andre mennesker i en bestemt bås i stedet for å forstå et ethvert menneske er en hemmelighet uten navn. Derfor har jeg laget en helt spesiell webside som på sitt eget vis avspeiler nettopp dette ved å tilsynelatende se kjedelig ut - slik enkelte mennesker gjør - men som under overflaten står for noe langt mer, og skjuler en hemmelighet; den første som finner løsningen før 8. mars 2015, får kr.5000 i gave.

Siden det er snakk om, er Bix.no. Ja, ved første øyekast virker den like helsvart og gruoppvekkende kjedelig som enkelte av dagens musikkutgivelser, men er den egentlig det …? Hvis du kjenner min sans for kreative løsninger, klarer du sikkert å gjette at siden ikke er helt som andre websider, og at de små, fargede prikkene har en bestemt mening; hvorfor er de der? Det er det opp til andre å finne ut. Belønningen på 5000 som utloves for å løse dette, står iallfall ved lag; oppgaven krever både fantasi og forestillingsevne, men er fullt mulig å finne ut av bare man klarer å tenke annerledes, og følge en annen vei enn den folk flest velger.

Så skulle du ha lyst til å finne svaret, er det bare å begynne å bruke de små grå på noe annet enn nynorsk diktanalyse, eller å finne ut hvordan man skal drukne vekkerklokken om morgenen uten å måtte stå opp; lykke til - håper du klarer å finne løsningen …!

- Brian

Torsdag 1. Januar 2015

Perfeksjonens idioti

Ærlig talt vet jeg ikke hva som ble sagt da Eva i sin tid så bort på stakkars Adam etter at slangen hadde fremført argumentasjonen sin i Edens hage, men kanskje sa Adam dette: “Gode, vakre Eva, det vokser så mange fine epler andre steder - jeg vet, de ser ikke perfekte ut, men de smaker godt, så la oss glemme hva det smiskende dyret sier, og heller fortsette å leke gjemsel og ha det moro. Jeg teller til hundre. Én, to …”

Noe som trolig fikk Eva til å hvese: “Err’u helt dum, eller …? Jeg er Eva, Kvinnen over alle kvinner, og fortjener kun det beste. Så det så. Du er fornøyd bare du får springe her som et eller annet fjols, men vet du hva lykke egentlig handler om; har du hørt om iPhone eller iPad? Nei, kunne vel tenke meg det, men den hyggelige slangen har fortalt meg det ene og det andre. Vet du hvor naken en kvinne er uten en Louis Vuitton-veske …? Du har alltid vært en idiot, men jeg vil være perfekt, og spise perfekte epler, ikke det andre usunne søppelet han umoderne, gamle gubben med skjegget har rådet oss til; vet du hvor feit jeg kan bli …?!? Slangen har helt rett, det er disse slankende eplene fra Kunnskapens tre som er siste mote, og om ikke du i likestillingens navn holder kjeft og støtter meg, blir det null sex på deg den neste måneden.” Og resten av historien kjenner vi.

Slik begynte menneskeheten utviklingen fra den kjedelige teknologiske og sosiale ødemarken som kalles Edens Hage til et sivilisert, moderne samfunn fylt av hvite Apple-dingser, og desperat selvopptatte rosabloggere som tjener gode penger på å fortelle de Ufullkomne leserne sine hvilke overprisede produkter de må kjøpe for også å bli Perfekte.

- - - - -

Og dette var begynnelsen på innlegget mitt om perfeksjon - etter å først ha begynt å skrive om klær, tenkte jeg at jeg likesågodt også kunne ta for meg perfeksjonshysteriet, og her er det jammen mye artig å skrive om, noe jeg kommer til å gjøre etter å først ha skrevet nyttårshilsener til vennene mine; det passer heller dårlig å ønske folk Godt Nytt År når isen begynner å smelte og Påsken står for døren. Inntil videre ønsker jeg også deg alt godt i det nye året, og håper du er klar over at det ekte, herlige smilet ditt er langt mer verdt enn de syntetiske produktene rosabloggene reklamerer for, eller den desperate jakten på Drømmekroppen; glem den dyre parfymen, glem de unødvendige moteklærne, glem treningsdesperadoene som prøver å gi deg dårlig samvittighet for at du ikke er aktiv nok; du er fantastisk som den du er.

- Brian