Tirsdag 21. Juli 2015
Tør du å utfordre skjebnen …?
Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.
Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.
Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.
Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.
[…]
Mange mener at det er de store og mektige som skriver historien, men tenker man på de utallige tilfeldighetene som gjennom århundrer fører til at noen mennesker blir født, mens andre aldri blir det - at noe skjer der og da, mens andre ting ikke skjer, skjønner man også at det like gjerne kan være de aller minste som er de viktigste menneskene, bare at ingen forstår det siden de ikke har evnen til å kunne se langt frem inn i fremtiden; verdenshistorien er bygget på skuldrene til de små menneskene. Det kan være den triste jenta som sitter i et hjørne av klasserommet, det kan være den venneløse gutten; det kan være hvem som helst av de små menneskene de færreste legger merke til. Menneskehetens historie følger tidens gang, der selv små ting idag kan få enorm betydning om 300 år - et tilfeldig møte med en tilfeldig person som finner sted til akkurat rett tid. Bortsett fra at ingen skjønner det før lenge, lenge etterpå: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.
Hadde vi kunnet skru klokken et par hundre år fremover i tid, hadde vi forstått hvilken enorm betydning selv det minste mennesket har. Alt som skjer på denne jorden er nemlig en del av et enormt puslespill, og for å forstå det, måtte man ha evnen til å se frem i tid. Akkurat som med venner og folk man kjenner - rene tilfeldigheter første til at man ble kjent med akkurat disse menneskene, at man var på rett sted til rett tid. Det samme skjer i livet ellers, bare at man ikke aner når det aller viktigste øyeblikket i ens liv vil inntreffe, øyeblikket som vil ha kolossal påvirkning langt inn i fremtiden. Det kan være noe så banalt som å komme noen sekunder for sent eller for tidlig, men det viktigste er at man er der når tiden er inne; derfor er menneskekroppens nytteverdi så avgjørende. Det er uvesentlig om man ser pen ut eller hvor mye man veier, det viktigste er at man lever.
For hva foretrekker vi når vi trenger en nøkkel til å åpne en dør med; en tynn og blank nøkkel som er ubrukelig, eller en gammel og slitt nøkkel som passer perfekt i låsen og åpner døren? Vi er alle en del av menneskehetens historie, og selv om vi ikke aner hvilken betydning de små tingene vi gjør vil påvirke den store sammenhengen om flere hundre år, er det en grunn til at vi er blitt født; det er en grunn til at vi eksisterer på denne planeten, omgitt av et grenseløst univers som vi alle er en del av. Selv om menneskene ikke har kommet lenger enn til å sette sin fot på månen, er det ingen tvil om at dette fantastiske universet er der, på samme vis som det fjerne lyset fra de glemte stjernene som etterlot seg stjernestøvet menneskekroppen er formet av, også er der. Derfor er det fullstendig meningsløst å tro at man er en øde øy atskilt fra resten av verden og bruke verdifull tid på å deppe foran speilet på grunn av nåtidens rosa elefanter. Du er uerstattelig og livet ditt er uerstattelig; hvert øyeblikk som går, vil aldri, aldri noensinne komme tilbake igjen; livet er et utrolig mysterium vi simpelthen ikke er i stand til å forstå betydningen av, for uansett i hvilken retning vi enn snur oss, er det uendelig mange ting vi ikke evner å få med oss: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.
Derfor er du mer verdifull enn du noensinne vil klare å forstå, derfor er du så viktig; derfor forteller det klare lyset fra stjerner som ikke lenger er til, dette vakre lyset som er for langt borte til at vi kan se det, mer om den reelle, virkelige skjønnheten din enn all verdens kroppsidealer og rosa elefanter - fordi det vi overser, alltid vil være større enn det vi legger merke til.
- - - - -
Disse ordene skrev jeg tidligere med tanke på Stillhetens Anemoner, og hvis du tenker etter hvordan samfunnet rundt oss er blitt, er du kanskje enig i at fokuset på det overfladiske er blitt så stort at mange simpelthen har mistet seg selv ved å krampaktig forsøke å leve opp til andres forventninger i stedet for å være klar over at det er de selv som er originalene - som jeg satte det på spissen i forrige innlegg: “Mens det i gamle dager var nok for ei jente å se på stjernehimmelens storhet for å kunne føle seg verdifull, skal hun idag ikke bare bruke tid og krefter på å glane på speilet og være misfornøyd med kroppen sin ettersom den ikke kan være perfekt nok, men hun må også minst tre ganger i timen kontrollere Facebook-statusen sin for å sjekke hvor mange “likes” hun har fått på den siste selfien i bikini - får hun ikke tilstrekkelig oppmerksomhet, er det full krise.”
Resultatet er iallfall at det er tankevekkende hvor få som egentlig forsøker å utforske livet; hvor mange liv tror du fremtiden din består av? Ett …? Feil. Fakta er at fremtiden vår består av ufattelig mange liv - potensielle resultat av de ufattelig mange valgene som står foran oss; valg vi selv kommer til å ta, bevisst eller ubevisst. Det stemmer at vi bare kommer til å leve ett liv, men hvordan dette livet kommer til å arte seg, er fortsatt et åpent spørsmål, og til tross for at “folk flest” lever i en rimelig konvensjonell tilværelse der de følger den kjedelige “hovedveien” i livet sitt uten å tenke mer over dette, er det fullt mulig å velge andre løsninger: Hva om; hva ville skje dersom man gjorde noe helt annet enn det man vanligvis ville ha gjort, og fikk øye på det man overser?
Hvis du er fullstendig tilfreds med livet ditt, er det flott; da kan jeg bare gratulere, og ønske deg lykke til videre. Men om du av en eller annen grunn føler at livet ditt kunne vært annerledes og har lyst til å utfordre skjebnen, kan jeg invitere deg til et interessant kunstprosjekt der handlingene og valgene dine avspeiles i et langt større tidsperspektiv - ikke bare som noe som skjer her og nå - men som noe som fortsetter å eksistere, lik ringer som sprer seg i vann lenge etter at en ørliten sten har truffet vannet. Eller, for å si det på en annen måte - hadde ikke tipp-tipp-tipp-etc-oldemoren din møtt tipp-tipp-tipp-etc-oldefaren din en dag på begynnelsen av 1600-tallet, men i stedet tatt en annen vei og møtt en kar hun ble forelsket i, hadde ikke du vært her idag. Det tilsynelatende lille og ubetydelige valget tipp-tipp-tipp-etc-oldemoren din gjorde ved å ta en spesiell vei denne dagen for om lag 400 år siden, har påvirket svært mange menneskers liv, inkludert ditt eget. Hvem vet hva du er i stand til etter hvert som århundrene farer av sted …?
Utstyret man trenger til dette kunstprosjektet, er svært enkelt; først og fremst trenger man en gammel, slitt mynt som kan brukes som Skjebnemynt. Selv bruker jeg nå en velbrukt norsk 10-øre i sølv fra 1899 som jeg kjøpte på auksjon for prisen av to liter melk, og siden mynten er godt brukt, er det fascinerende å tenke på alle menneskene som i årenes løp har holdt mynten og brukt den til å kjøpe ting med; hvem var de og hvordan avspeiles livene deres seg i menneskene jeg ser rundt meg - mon tro om oldemoren til noen jeg kjenner hadde denne tiøringen i pengepungen sin da hun skulle kjøpe melk hos kjøpmannen på hjørnet …? Mynter av dette slaget er fulle av hemmeligheter og ubesvarte spørsmål man trolig aldri vil komme til bunns i.
Hadde bare et eneste av disse menneskene ødelagt mynten eller mistet den på et sted der man ikke kunne finne den igjen, hadde ikke jeg hatt den - fra den dagen mynten ble preget i 1899 er det en lang, lang rekke tilfeldigheter og sammentreff som har funnet sted frem til jeg kan holde den i hånden idag. Mon tro hvor mynten befant seg da Titanic sank i 1912, mon tro om den fortsatt var i bruk da krakket inntraff i 1929, mon tro hvem som hadde den i skuffen da tyskerne invanderte Norge i 1940, mon tro om den fortsatt var der da Beatles ga ut sin første LP i 1963 - tenk så utrolig mye som har skjedd i løpet av alle disse årene. Samlerverdien til mange eldre, godt brukte mynter er liten da samlere foretrekker mynter i god kvalitet, så eldre 1-, 2-, 5- og 10-ører kan kjøpes for noen få kroner; 1- og 10-ører er særlig praktiske som følge av den beskjedne størrelsen. Og hvis man skulle lure på hva en gammel mynt fra forrige århundreskifte tilsvarer i dagens pengeverdi, kan kanskje prisutviklingen de siste 150 årene være av interesse.
Det andre man trenger, er en liten eske eller en tøypose, som man enten kan lage selv, eller kjøpe i en hobbyforretning. Formålet med esken er at den skal være liten nok til å bli tatt med over alt, men stor nok til at mynten kan stå på høykant og snu seg når man rister i esken; det er en smule kjedelig å bruke en særegen Skjebnemynt til å slå kron og mynt med, for å så miste den - i esken er den derimot trygg. Samtidig er det en fordel å fóre innsiden av esken med noe mykt som for eksempel fløyel, da dette beskytter mynten mot skader; det som kanskje er best egnet til formålet, er små, lette etui for smykker i hardplast eller tre med fløyel på innsiden, men det virker som om dette er umulig å få kjøpt i Oslo. Tøyposer er derimot greie å bruke når det er snakk om større, tyngre mynter.
Skjebnemynten - slik bruker man den:
1. Først bestemmer man om Skjebnemyntens avgjørelse skal være åpen eller hemmelig. Dersom det er snakk om en åpen avgjørelse, kan resultatet fortelles videre, eller legges ut på nettet. Hvis det derimot er snakk om en hemmelig avgjørelse, skal informasjonen om dette oppbevares på et trygt sted, og ikke åpnes før etter at man har gått bort og fått englevinger.
2. Så kan man rolig løsrive tankene fra tiden man lever i, og spørre seg selv hva man ville ha gjort dersom man skulle ta denne avgjørelsen om 30 eller 300 år. For som kjent endrer tidene seg, og det som var siste mote i 1715 eller 1985, blir sett på som fullstendig utdatert idag; hva er da hensikten med å følge normer og regler som objektivt sett er håpløst gammeldagse allerede nå - ettersom det er uunngåelig at de kommer til å bli det i fremtiden …?
3. Deretter velger man hva Skjebnemynten skal bestemme, og hvilken side av mynten som avgjør resultatet; det enkleste er å bruke mynten til å avgjøre ja/nei-spørsmål. Det kan være snakk om ukompliserte avgjørelser som hvilken vei man skal gå, eller mer avanserte utfordringer som setter fantasien og kreativiteten på prøve med tanke på tidsaspektet - mon tro hvordan dagliglivet i Norge vil være om 300 år? Likevel er det viktig å være klar over at uansett hva man enn gjør, spiller dette ingen rolle i den store sammenhengen, da universet vi lever i, er så enormt i forhold til den knøttlille kloden vi kaller Jorden, at ingenting av det vi gjør her, vil påvirke resten av verden - om så halve Norges befolkning begynner å hoppe rundt med kaninører og rosa togaer mens de av full hals skråler Bobbysocks’ vinnermelodi i Melodi Grand Prix 1985, kan man ta opptrinnet med knusende ro: morgendagen blir nøyaktig den samme på Pluto, og både solen og resten av stjernene vil fortsette å skinne som tidligere. Altså er det ingen grunn til å stresse - samme hva man enn bestemmer seg for, vil resten av universet være som før. På den annen side er enkelte ting rett og slett for betydningsfulle til at man kan la en mynt avgjøre skjebnen, slik at skjebnemynten ikke under noen omstendigheter kan brukes til å planlegge selvmord, eller skade mennesker eller dyr.
4. Etter beste evne rister man boksen eller tøyposen, og lar mynten avgjøre skjebnen.
5. Til slutt åpner man boksen eller lar mynten forsiktig gli ut av tøyposen, og ser hva Skjebnemynten har kommet frem til. Denne avgjørelsen må logisk nok respekteres, ettersom det forståelig nok ville være meningsløst å la mynten avgjøre noe man ikke setter ut i livet - da kan man like gjerne kaste mynten, og skru på TV-en for å glane på siste episode av en masseprodusert serie fra Hollywood. Skjebnen er ikke alltid like enkel å tolke, og man kan alltids spørre seg hvorfor i all verden mynten har valgt det ene alternativet fremfor det andre, men slik er nå livet - det er ikke alltid meningen at man skal forstå det som skjer her og nå; på den annen side er det ikke umulig at man kommer til å gjøre det i fremtiden når man kan se det hele i perspektiv, og vite hvilke andre valg den ene avgjørelsen førte til; tross alt er det en grunn til at ting skjer.
6. Senere - når man har tid til overs - skriver man ned hvilken avgjørelse Skjebnemynten har kommet frem til. Er det snakk om en åpen avgjørelse, kan man fortelle dette videre; om det er en hemmelig avgjørelse, skal notatene legges på et sikkert sted så hemmeligheten fortsetter å være en hemmelighet; greit nok at vi lever i en tid der det tydeligvis er meningen at man skal utlevere intime detaljer om livet sitt på sosiale medier, men litt godt, gammeldags privatliv har aldri skadet noen - og en hemmelig avgjørelse skal få lov til å forbli hemmelig så lenge man lever, uten at man forteller dette til en levende sjel.
7. Når det har gått nøyaktig 3 år etter dette, kan man igjen se på Skjebnemyntens avgjørelse, og se i hvilken grad det har påvirket ens eget, samt andre menneskers liv.
8. Det samme skjer 10 år etter Skjebnemyntens avgjørelse; på hvilken måte har valget man en gang tok påvirket ens eget og andres liv i løpet av disse ti årene …?
9. Det samme skjer 30 år etter Skjebnemyntens avgjørelse. 30 år er lang tid - hvordan har livet utviklet seg som følge av dette?
10. Det samme skjer 100 og 300 år etter Skjebnemyntens avgjørelse. Men siden ingen av oss lever evig og det er de færreste forunt å feire fødselsdag med 100 lys på bursdagskaken, får det være opp til fremtidens mennesker å se hva Skjebnemyntens valg fører til om 100 og 300 år; det hadde sannelig vært spennende å få vite hvilke valg alminnelige folk gjorde for 300 år siden og kunnet følge disse valgene frem til idag, men dessverre var det ingen som tenkte på å skrive dette ned. Hva valgene dine fører til om 3, 10 og 30 år, er noe du kan følge selv på - og om du idag lar en gammel mynt avgjøre hvilken vei du velger eller om du skal ta sjansen på å gjøre noe, ville du garantert ha blitt overrasket over hva noen av disse valgene har ført til, og i hvilken grad de har påvirket andres liv når man skriver år 2018, 2025 og 2045. Skjebnemynten har allerede en rik historie formet av menneskene som har holdt den i hånden - nå er det opp til oss å videreføre denne historien på vårt eget vis.
Der ute, blant alle stjernene som lyser opp nattehimmellen, finnes det et utall uforløste hemmeligheter man aldri vil få kjennskap til; dette gjelder også menneskenes fortid og fremtid; verden er full av skjult magi samtidig som altfor mange lever et kjedelig liv uten å ta seg tid til å tenke etter at fremtiden vår ikke bare bastår av ett, men av ufattelig mange liv - og at det til syvende og sist er opp til oss selv å velge hvilket av disse livene som kommer til å bli vårt eget; tør du å utfordre skjebnen med skaperkraften din …?
- Brian