Tirsdag 9. September 2014

Den nakne sannheten om kropp og sex

Hadde vi vært små, grønne grevlinger fra det ytre rom som etter en lang reise hadde kommet på feriebesøk hit til Jorden, hadde vi sikkert undret oss over jordboernes interesse for noe de kaller “sex”, men som i våre øyne ville ha virket like forvirrende som grevlinger kledd i bikini. For hvorfor gjøre noe så grisete som å ligge i samme seng og hoppe oppå hverandre når man enkelt kan lage en baby ved å trykke på en knapp, og vente til babygrevlingen kommer ut av automaten, ikke helt ulikt jordboernes kaffemaskiner.

Så i stedet for å sikle og tenke urene tanker slik enkelte jordboere har for vane å gjøre, vil jeg i dette innlegget ta for meg kropp og sex betraktet fra en objektiv synsvinkel - sett med øynene til en liten, grønn grevling fra det ytre rom. På forhånd unnskyld om jeg skulle tråkke noen på tærne, for det er ikke meningen å fornærme verken jordboere av hunkjønn, grevlinger, sexglade spøkelser, eller andre skapninger som har et forhold til kropp og sex; håper jeg i natt ikke blir hjemsøkt av en gjennomsiktig, grå dame som svevende over sengen min erklærer at hun har lyst til å lage en baby, skjønt man vet jo aldri med disse forunderlige jordboerne.

Mon tro hva en utenomjordisk grevling ville ha sagt dersom han hadde sett hvor mye energi, hvor mange løgner, baksnakking, kunstig rollespill og jævelskap jordboere er villige til å ofre bare for å kunne bruke dyrebar tid på det de kaller “sex”? Om den stakkars grevlingen hadde fått øye på den vesle spruten som kommer ut av dingsen til hankjønn-jordboeren etter at han er ferdig med å stønne, ville han kanskje fromt ha lukket øynene, og sukket: “Tenk at noe så lite kan bety så mye”. Noe som i bunn og grunn er en grei definisjon på “sex”; tenk at noe så lite kan bety så vanvittig mye for disse arme skapningene.

Ettersom jeg går ut fra at de fleste som leser dette, er kjent med jordboernes grunnleggende anatomi, skal jeg ikke gå i detaljer, men kort fortalt har jordboere av hankjønn en merkelig dings hengende mellom beina som produserer kimen til nye jordboere i et forrykende tempo, mens jordboere av hunkjønn har et slags hull som det er meningen at jordboere av hankjønn skal putte dingsen sin inn i. Etter å ha hoppet opp og ned og gitt fra seg lyder ingen av jordboerne ville ha våget å ytre bak kontorpulten, er de ferdige med selve “sexen”, men hva som kommer senere, vet ingen - av og til hender det at en jordboerbaby kommer ut ni måneder senere, andre ganger blir en annen jordboer sint og forteller hankjønn-jordboeren at han er en utro gris og at hun vil skilles, men som regel skjer det ikke stort, bortsett fra at begge jordboerne får dårlig samvittighet dagen etter når de våkner opp i et rom fullt av tomme ølflasker.

Avisene jordboerne kjøper, er iallfall begeistret over å bruke ordet “sex” for å øke opplaget, og smeller til med krigsoverskrifter som “MONSTERSEXEN TOK LIVET AV HAM” eller “ALT OM SEXSJOKKET” om de ikke av en eller annen grunn går løs på leserne med ordet “NAKEN” akkurat som om dette skulle være noe sensasjonspreget når jordboerne er de eneste i hele universet som bruker underbukse. Et annet pussig fenomen er jordboernes evne til å stirre på små skjermer på kommunikasjonsredskapene sine, der de også bruker mye tid på kropp og sex, og jordboere av hankjønn tenker grisete tanker og blir røde i fjeset mens de med den ene hånden gjør uforståelige ting med dingsen sin, samtidig som den andre hånden roter med kommunikasjonsredskapet, der hunkjønn-jordboere uten klær vifter med puppene sine. Forstå det den som kan. I en liten, grønn grevlings øyne virker dette like sykt som at andre grevlinger skulle ta på seg badetøy når man bader sammen.

Så jordboernes forhold til de rare greiene de kaller “klær” er utvilsomt verdt et nærmere studium. Er det kaldt ute og jordboerne hakker tenner, kan man skjønne at de vil ta på seg noe så de ikke må hakke tenner mer, men når solen steker og jordboerne likevel klamrer seg fast til klesplaggene sine, er det hinsides en grønn grevlings sunne fornuft; selv en ape som freidig gumler på en banan er klokere. Mens noen hunkjønn-jordboere går i heldekkende, svarte klær i solen for å fremme kvinnens rettigheter, tar andre på seg så lite som mulig, og kaller det “bikini”. Det merkelige er likevel reaksjonen deres om de skulle miste det knøttlille plagget som likevel ikke dekker stort: “HJELP!!! Jeg er naken!” hyler de, som om dette skulle utgjøre noen stor forskjell - men etter skrikene deres å dømme, kan man få inntrykk av at galaksens undergang er nær. Samtidig nøler de ikke med å frivillig dra av seg klærne når de leker trekant senere på dagen. Ren galskap. Kanskje skyldes dette det merkelige forholdet de har til “sex”, der det virker som om de konkurrerer om å få av seg klærne fortest mulig, samtidig som de tviholder på de sure sokkene mens de stønner så naboene holder seg for ørene.

En annen ting som også er verdt å legge merke til, er jordboernes forhold til sex og løgn, der de to tingene ofte henger sammen. Når en hankjønn-jordboer spør en hunkjønn-jordboer om hun har lyst, snur hun seg og sier at hun er for trøtt - uten å si et kvekk om de tre andre jordboerne hun tidligere på dagen lekte oralsex med. Men hankjønn-jordboere er like ille - når de sier “Jeg elsker deg”, vet man aldri om dette er noe de sier for å la være å prate om den andre hunkjønn-jordboeren de praktiserer sex med i lunsjpausen, eller om de bare vil ha fred for å se resten av fotballkampen. Det virker også som om hunkjønn-jordboere liker å knise og le av andre jordboere fordi dette får dem til å føle seg bedre, og sex er et tema der de tror at de er bedre enn alle andre, og har således rett til å drite dem ut.

Men det villeste er vel hunkjønn-jordboernes forhold til sin egen kropp etter å ha funnet beskrivelser av idealkroppen i ukebladene. Når de våkner om morgenen, stiller de seg ikke foran speilet slik naturen har skapt dem, og sier “Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv.” - slik alle fornuftige grønne grevlinger ville ha gjort. Nei da, med et tårevått blikk stirrer de bedrøvet på speilbildet sitt som om de i løpet av natten var blitt forvandlet til ildsprutende monstre fra en dyrehage på Pluto, før de rastløst hopper på badevekten og begynner å ynke seg over at de er for feite. Så raser de ut for å jogge seg til god samvittighet, og når man ser de svette fjesene til disse treningsdesperadoene som er villige til å jogge til Neptun og tilbake igjen bare for å bli misfornøyd med noe annet ved kroppen sin neste gang de ser seg selv i speilet, skjønner man galskapen i noe ingen utenomjordisk grevling ville ha kastet bort tiden på; hva i all verden er vitsen…? En dag kommer de likevel til å bli gamle og se ut som inntørkede rosiner i fjeset - kunne de ikke ha gitt blaffen, og i stedet brukt dagene til å glede seg over at de lever, er friske og bor i et land uten krig?

Ja - når man objektivt betrakter jordboernes forhold til kroppen sin, kan man virkelig spørre seg om det ikke hadde vært bedre om også de kunne plukke ut babyer fra en automat etter å ha trykket på en knapp, uten å måtte stønne, lyve, bedra, spille falske roller og gå løs på hverandre fordi “sex” er så viktig for dem. Hadde jordboerne tatt seg tid til å se opp mot stjernene, hadde de kanskje innsett hvor lite de har forstått av universet de lever i, og at rollespillet de spiller ovenfor hverandre, er fullstendig meningsløst i den store sammenhengen. Hvis man hadde sett jorden fra en fjern planet langt, langt borte, hadde man sett en bitteliten, blå klode omgitt av stjernehavets umåtelighet; en liten, ensom verden bebodd av ørsmå, jordboere laget av stjernestøv - vakre og fantastiske i sin uerstattelighet. Så hvorfor stresser og maser de så mye…?

- - - - -

Derfor har jeg en utfordring til alle jordboere av hunkjønn som nå leser dette, og feilaktig føler at kroppene deres ikke er perfekte nok: Når dere har våknet om morgenen og gnidd søvnen ut av øynene, kan dere stille dere foran et speil der dere kan se den fantastiske kroppen deres i helfigur, slik naturen har skapt dere; slik dere faktisk er, uten å måtte sminke dere, eller spille kunstige roller ovenfor dere selv i form av klær. Vær ærlige, og si til speilbildet deres: “Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv.” Hvis dere ikke tror dette fullt ut, så si det om igjen, og om igjen, og om igjen, hver eneste morgen - til dere innser betydningen og skjønnheten i disse enkle ordene: “Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv.”

Vær så snill - prøv å forstå at man ikke behøver å være en liten, grønn grevling fra det ytre rom for å se vanviddet i det dere holder på med når dere streber etter idealkroppen samtidig som dere ikke ser den myke, ordløse poesien i kroppen dere allerede har, for uansett hvor mye eller lite dere veier, uansett hvilken alder dere har - er dette bare meningsløse tall som ikke forteller noe om tankene, følelsene eller drømmene deres; dette sier ingen verdens ting om den magiske helheten kroppen deres skaper når dere lever og former verden rundt dere, dette sier ingenting om dere selv, som de uperfekte englene dere er; tross alt er dere originalene, ikke en kopi av andres forventninger.

Prøv å forstå hvor vakre - hvor vidunderlige dere er, og slutt å mase om perfeksjon når dere allerede er fullkomne. Vær så snill.

- Brian

Si din oppriktige mening om dette innlegget

Det hadde vært snilt av deg om du kunne fylle ut skjemaet for å legge til kommentaren din. Så lenge du ikke begynner å jage meg med en løpsk motorsag og vil grille meg i mikrobølgeovnen, er alt i orden.
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive noen ord i denne bloggen, og håper alt ordner seg for deg; det fortjener du virkelig.