Tirsdag 19. August 2014

Hvordan gi bort kr.10.000 …?

Bevares - jeg vet at spørsmålet kan virke rart i en verden der man helst vil få inn penger i stedet for å gi dem bort, men er du nysgjerrig på hva i all verden dette er for noe, kan jeg godt fortelle hele historien. Her er forresten den gule konvolutten det er snakk om:

Foto: Den gule konvolutten

Kort fortalt setter jeg stor pris på kreativitet, da det er den som er grunnlaget for hele sivilisasjonen vår - alt det menneskeskapte vi kan se rundt oss, oppstod til å begynne med i et menneskes tanker. Slik at konkurranser av typen “klikk og vinn” i mine øyne virker drepende kjedelige da de ikke stimulerer de små grå - selv har jeg mer sans for uløste mysterier man aldri vil komme til bunns i, avgrunnsdype hemmeligheter, skjulte tegn, kryptiske gåter eller innmurte ganger i eldgamle slottsruiner der intet levende menneske har satt sin fot de siste sju hundre årene; ting som får en til å tenke og bruke fantasien, da det å bruke skaperkraften i seg selv gir gevinst.

For noen år siden ville jeg lage sju gåter knyttet til det drømmende Astié-diktet, og den første gåten kom tidlig i 2006, uten at noen klarte å finne svaret, som var rimelig enkelt. Den andre Astié-gåten ble lagt ut på nettet i mai 2006 - en oppmuntring til jenter som mener at de ikke er tilstrekkelig “perfekte”, og i løpet av de åtte årene som har gått, har en rekke personer forsøkt å finne svaret - her er gåten:
“Den første jenta som, etter å ha lest Astié-diktet, kommer med en ugjendrivelig, fordomsfri forklaring på hvorfor ei annen jente skulle være vakrere enn henne selv, får den gule konvolutten med kr.10.000.”

Dette var en klar utfordring til alle jentene som tror at de ikke strekker til: Javel, du føler deg mislykket og føler at alle andre er bedre enn deg, men vær så snill, ettersom du mener at dette er et vitenskapelig faktum - vennligst forklar hvorfor noen andre skulle være vakrere enn deg selv.
Ingen klarte å finne svaret.

Så jeg sier tusen takk til alle som prøvde å finne løsningen og kom med svar, og selv om ei av jentene som svarte, til dels kom inn på tankegangen min, begrunnet hun ikke hvorfor den andre jenta skulle være vakrere enn henne selv, slik at konkurransen var åpen helt til jeg avsluttet den nå i sommer - åtte lange år får klare seg; dessverre klarte ingen å finne frem til et av de to svarene som kunne løse gåten, og jeg kunne omsider få gitt bort premien.

Problemet er nemlig at siden jeg allerede har donert pengene til prosjektet med den gule konvolutten, kan jeg forståelig nok ikke ta dem tilbake; man tar ikke tilbake gaver man allerede har gitt bort. Så idag er situasjonen pussig nok den at pengene fortsatt er uten eier; de venter bare på å bli gitt til noen som vil ha dem. Jammen - pengene kan jo bare gis bort, tenker du kanskje. Så enkelt er det heller ikke. Poenget er at den gule konvolutten med de ti tusen er knyttet til diktet - til tross for at ingen klarte å løse de to første gåtene, kunne jeg naturligvis ha kommet med den tredje gåten, som er en smule vanskeligere, og ventet ytterligere noen år på at noen prøvde å løse den, så jeg tror det er best å si stopp her, og finne en annen måte å gi bort pengene på før Norges Bank bytter ut tusenlappen.

Som tidligere nevnt, har jeg ikke sans for konkurranser som ikke utfordrer fantasien og oppfinnsomheten, slik at jeg undres på om ikke en liten skattejakt i biblioteket kunne være en løsning. Naturligvis burde ingen være så dum at vedkommende skriver i selve boken (selv om enkelte vandaler beklageligvis bruker bibliotekets bøker som sine egne), men tenk så hyggelig det hadde vært å låne en bok, og finne en håndskrevet lapp inni boken fra den forrige låneren som ønsket deg er herlig dag og håpet du fikk glede av boken. Dog uten å være så vampyrisk at lappen avslører hvem som er morderen i en krimbok.

Den ene av løsningene mine holder seg til lapp-i-boken-idéen, der jeg skriver ned løsningen på den andre gåten på et ark papir, river papiret i småbiter, gjemmer bitene i tilfeldige bøker, og legger ut kryptiske hint og koder på nettet om hvilke bøker det er snakk om - den som setter sammen bitene og finner løsningen, får den gule konvolutten. En lignende løsning kan være å bruke det samme lapp-i-boken-konseptet, men i stedet grave ned konvolutten med pengene, diktet og løsningen på gåten på et hemmelig sted, og det opprevne papirarket skjult i bibliotekets bøker avslører hvilket sted det er snakk om. Muligens virker dette som unødvendig mye arbeid for en konvolutt med bare ti tusen - hadde det enda vært en kiste full av gullmynter og et sjørøverlik som voktet over skatten, hadde opplegget utvilsomt blitt mer spennende - men litt av poenget er altså å stimulere kreativiteten fremfor å gjøre det enkelt og kjedelig.

En annen løsning er å rett å slett ta pengene ut av den gule konvolutten, dele opp de ti tusen, og gi en tusenlapp til hver av dem som var nærmest løsningen da de kom med svarene sine på den andre Astié-gåten i 2006. Denne løsningen er kanskje den mest rettferdige - iallfall for dem som forsøkte å finne svaret den gang. Ulempen er at det kan bli vanskelig å spore opp jentene som ville være anonyme; e-postadresser som adressen@neitakk.no eller Hai@ha.no sier ikke all verden, skjønt det var jeg selv som ga dem valget til å ta vare på personvernet. Så i tilfelle må jeg lære meg å spille fiolin, finne frem pipen jeg kjøpte for noen år siden og bytte fornavn til Sherlock før jeg begir meg ut i storbyens skumle gater på jakt etter de heldige vinnerne.

En tredje løsning kan være å brenne opp pengene i protest mot folks likegyldighet. Brenning av penger er fullt lovlig, så den siden av saken er grei, og til tross for at det kanskje virker en smule meningsløst å sette fyr på penger, er det en klassisk metode å bli kvitt ting på en gang for alltid - og den dagen prosjektet avsluttes for godt, kan det godt tenkes at jeg kommer til å gjøre det med mindre pengene allerede er gitt bort. Kanskje et pengebål som en reaksjon på likegyldigheten i samfunnet rundt oss kunne få folk til å tenke litt etter; når ei flott og uerstattelig jente som har opplevd ufattelig mye smerte vil avslutte livet sitt nå, gir folk flest fullstendig blaffen, men om noen skulle brenne krøllete papirlapper med tall på - da begynner de å reagere. Hvilken tragisk ironi.

Løsning nummer fire ville være å implementere den gule konvolutten i Håpets Blomsterkrans, der den som får Håpets Anemone, kan ønske seg absolutt alt - og enten få det, eller få vite hva man kan gjøre for å oppfylle ønsket: Jeg lover deg at om du kommer med et bestemt ønske, vil jeg enten selv oppfylle det, få noen andre til å gjøre det, eller fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre for å få ønsket ditt oppfylt.

Naturligvis hadde det vært morsommere om jeg hadde hatt en halv million å gi bort, men til gjengjeld er det på ingen måte umulig å finne en fargerik løsning som kan øke lommebokens verdi i løpet av kort tid om noen skulle ha behov for det. Med dagens boligpriser i Norge er det dessverre ikke stort man får til den prisen, men ved å bruke idérikdommen kan man alltids finne andre løsninger som øker gevinstpotensialet, og finne på noe ingen andre har funnet på før - tross alt har folk klart å få inn større beløp uten at bankene har gått under. Når man tenker på hvilke milliardbeløp som skifter hender i IT-universet for en enkel app som vil være håpløs gammeldags om noen år, ser man at ved hjelp av de små grå er det mulig å finne en løsning på alt; ethvert spørsmål har minst ett korrekt svar.

Nå er jeg imidlertid i tvil om hva jeg skal gjøre, så det store spørsmålet er derfor: Hva i all verden skal jeg gjøre for å bli kvitt den gule konvolutten med de ti tusen uten å gjøre dette altfor kjedelig…? Om du skulle ha gode forslag å komme med, sier jeg tusen takk; kreativiteten din er mer verdt enn all verdens penger.

- Brian

P.S.: Og hvis en engel med et varmt hjerte skulle ha lyst til å trøste eller muntre opp jenta som har gitt opp alt håp og bare vil dø, sier jeg også tusen takk - man kan for eksempel skrive til henne i dette innlegget; hun fortjener noe bedre enn alt det vonde hun har opplevd. D.S.

De 17 første kommentarene er kopiert fra samme innlegg på Blogg.no.

  • Katrine
    Tirsdag, August 19, 2014 - 23:03:56

    Gi dem til meg ? :) Nei, ville kanskje gitt dem til en barneavdeling ved sykhuset hvor du bor, eller til en barnevennlig forening som virkelig trenger dem :)

  • angstogkontroll
    Onsdag, August 20, 2014 - 02:33:16

    Jeg ville nok ha donert bort pengene til et godt formål fremfor å lagt dem i f.eks. en bibliotekbok. Slik gis ressurser til dem som virkelig kunne ha god nytte av dem. Tenk om de brukes opp på tobakk, alkohol, og pengeautomater? Eller dyre moteklær, for den saks skyld.

    Vil bare legge til at jeg synes det er stort av deg å gi bort de 10 000. Du har et godt hjerte!

    Ha en fin dag!

    Mvh.

  • Brian
    Onsdag, August 20, 2014 - 16:24:10

    Katrine: Tusen takk for gode forslag. :)

    Det første du skrev - “Gi dem til meg” - fikk meg til å filosofere litt over hva som ville ha skjedd om jeg ga den gule konvolutten med pengene til deg, eller en annen tilfeldig person. Vet ikke om du har tenkt over det, men livet vårt er fullt av ubesvarte spørsmål med tanke på valgene vi tar: Tenk deg at du går tur langs en vei som deler seg i to - en vei til venstre og en vei til høyre. Du velger den høyre veien, der du etter en stund møter noen du ikke har sett på lenge, og dere fortsetter å snakke sammen resten av dagen. Men så er spørsmålet: Hva ville ha skjedd om du i stedet hadde valgt den venstre veien…? Dét er et av livets store mysterier man aldri vil komme til bunns i.

    En av mine mange ufullførte novelleidéer som jeg aldri har hatt tid til å bli ferdig med, handler om en eldre, rik kvinne med fascinasjon for tall og skjulte mønstre - særlig har primtallet 439 betydning for henne, et mønster hun ser over alt. Så når hun en dag bestemmer seg for å begå selvmord, vil hun legge livet sitt i dette tallet. Hun selger alt hun eier, veksler pengene i en sjekk, går ut presis klokken 7:19 da dette er 439 minutter etter midnatt, og vil gi sjekken med hele formuen sin til den 439. personen hun møter på gaten før hun senere tar livet av seg. Hun ser folk som haster forbi henne, og funderer over livets tilfeldigheter - hva om disse menneskene hadde visst hva hun har planlagt - ville de ha hastet av sted i like stor grad dersom de visste at person nr. 439 ville få en formue vedkommende aldri hadde drømt om? Der hun går på kanten av fortauet, passerer hun person 436, 437, 438… Og blir glad når hun ser at den 439. personen hun kommer til å møte, er en velkledd, smilende, ung mann. Men i det hun går mot ham, blir hun overfalt bakfra av en som river til seg håndvesken med den dyrebare sjekken, dytter til henne så hun faller ut i veibanen, og blir påkjørt. Når hun senere våkner opp på sykehuset, innser hun at hun må leve resten av livet sitt i rullestol. Den 439. personen hun møtte denne dagen var altså overfallsmannen, som ranet henne, fikk henne lenket fast til en rullestol, men samtidig hindret henne i å begå selvmord - kort sagt skjebnens dystre ironi.

    Hva er egentlig tilfeldigheter…? Alle som har tippet Lotto eller fylt ut en tippekupong, håper at flaksen vil være på deres side når de krysser av på kupongen, i likhet med dem som kjøper lodd i et lotteri, der det er rene tilfeldigheter som avgjør hvem som stikker av med gevinsten. Men spør du meg, er pengenes betydning sterkt overvurdert; folk flest tror at penger bringer lykke, men penger er nok ikke mer enn penger - enten som krøllete papirlapper med tall på, eller som tørre sifre på en skjerm; enkelte bruker mye tid til å tenke på dem, diskutere dem og drømme om dem, men glemmer at skjønnheten i menneskehjertene er uendelig mye mer verdt; penger kan alltid erstattes med andre penger, men et levende menneske vil alltid forbli like unikt og uerstattelig.

    Det å la tilfeldighetene bestemme, kan også være et alternativ med tanke på den gule konvolutten bare det er en sammenheng med diktet, og utfordrer folks kreativitet. Takk for forslaget, men til tross for at barnas evne til å sette mer pris på skjulte skatter og eventyr enn kjedelige voksne, blir sett ned på i de voksnes verden der det er realitetens beinharde krav som gjelder, er jeg usikker på om voksne mennesker skjønner at barna - hvis tanker er preget av fantasi, idérikdom og skaperevne - har forstått noe de selv har glemt etter hvert som de har lagt barndommen bak seg, nemlig drømmenes uvurdelige verdi; leketøyet man ønsker seg aller mest, men aldri får, vil være den vakreste leken fordi den lever sitt eget liv i ønskedrømmene.

    I dagens bruk-og-kast-samfunn der man kan kjøpe det meste og kaste det etter å ha gått lei, er det ikke lenger plass til livets magi, noe man etter min mening bør gjøre noe med; hvorfor gjøre livet så kjedelig når det kan forvandles til en fargesprakende regnbue av håp, drømmer og kunst. For eksempel kan det virke som om forholdet til menneskekroppen har nådd et lavmål der alt som heter romantikk blir skrelt vekk i en sjekkekultur der kroppslig nærhet blir en forbruksvare på lik linje med en melkekartong; alle prater om kjærlighet, men man kan virkelig spørre seg hvor stor plass det er til den i en hverdag som handler om idealkropp og pulevenner. Hvor er det blitt av drømmene og forhåpningene vi hadde da vi var små og trodde livet ville bli helt annerledes bare vi vokste opp og ble store…?

    Uansett tror jeg neppe en barnevennlig forening hadde tatt meg særlig seriøst dersom jeg fortalte dem at donasjonen min er gravd ned på et hemmelig sted og at den kryptiske nøkkelen til pengene er å finne blant bøkene i byens hovedbibliotek. ;)

    Ønsker deg en fortsatt fin dag samt en strålende høst, og har du lyst, kan du gi vesle Oliver et stort smil fra meg; man kan aldri få nok livsglede når man er så liten og søt som han er. :)

  • Brian
    Onsdag, August 20, 2014 - 16:34:25

    angstogkontroll: Tusen takk for svar. Jo, du har helt rett at i at pengene kunne ha blitt brukt på unødvendige ting til slutt, men før man kom så langt, måtte den som fikk den gule konvolutten, i stor grad ha brukt kreativiteten og oppfinnsomheten sin for å kunne finne den - og mon tro om ikke det hadde vært tilstrekkelig gevinst i seg selv…? :)

    Ellers vil jeg bare komme med en liten kommentar til det du skriver på bloggen din med tanke på angst - en i familien min hadde tidligere store problemer med nettopp angst som hun nå har klart å legge fullstendig bak seg, og hvis jeg husker riktig, var denne boken til stor hjelp - den heter “Å leve med angst: hjelp og selvhjelp”, er skrevet av Isaac M. Marks, og kan lånes på biblioteket via Norgeslånet:
    http://akershus.samsok.no/cgi-bin/samsok-akershus?mode=visResultat&b_alle1=on&b_fulltekst=on&v_tekst1=%20%20%20Isaac%20M.%20Marks

    For øvrig føler jeg selv at mye av kjernen i angst skapes av at relativt små ting og problemer blir større enn de faktisk er. Hadde vi derimot sett dette fra en planet som kretser rundt en av stjernene vi kan se på nattehimmelen, hadde vi sett hvor små vi i bunn og grunn er, og at problemene vi alle sliter med i hverdagens kjas og mas, er bitte, bittesmå sett i lys av universets storhet; det skal mye til for at verden går under selv om man ikke tar oppvasken på kjøkkenet her og nå. Så jeg vet ikke - men jeg tror at mye av det vedvarende stresset i samfunnet vårt skyldes at folk har glemt hvilken verdi som ligger i de små tingene, og at man ikke trenger et perfekt ytre kombinert med en enebolig til 14 millioner og tre biler i garasjen for å kunne være lykkelig.

    Derfor inviterer jeg både deg og alle andre til et nydelig kunstprosjekt som jeg har kalt “Håpets Blomsterkrans”, og som du kan lese mer om på denne siden:
    http://www.brian.no/?x=entry:entry140809-203153

    Ønsker deg lykke til videre, ta godt vare på deg selv, og håper du får en vakker høst der livet smiler til deg. :)

  • Malene Tabita Jacobsen
    Torsdag, August 21, 2014 - 04:05:54

    Fordi alle jenter er UNIKE, man må unne andre goder å oppmuntre det positivt. Dette gjør og at du føler deg bedre selv. Utseende er heller ikke det viktigste, det er en sjel i alle kropper og det er viktig og ha det bra og være frisk, og ikke ha smerter.. Hvis man vil oppnå noe, løft opo hverandre. jeg trengrr ikke å være noe finere enn en annen jente, alle er pene på en egen å unik måte, nesten son englene.. Med alt det fine hver enkelt jente har. Men om jeg skulle begrunne hvorfor hun skulle være vakrere enn meg, er det for jeg unner henne det. Jeg unner andre godt, og jeg ser mange vakre kvinner og kan gjerne si det til dem. Alle er forskjellige og mange har det vondt og sliter med selvbildet, det er og en grunn for at hun er fortjent å være vakker, hun får et bedre liv. L

    Ønsker alle et vidunderlig liv og gjerne at en kvinne kan være penere enn meg, som en engel<3 det er det mange tanker her nå, men hvorfor skal hun ikke være penere enn meg? Hvorfor skal jeg være penere enn henne?

    A v . I n g e n. G r u n n

  • Malene Tabita Jacobsen
    Torsdag, August 21, 2014 - 04:31:08

    Unnskyld skrivefeil, men det blir slik på tlf. Og sykdom gjør at jeg både, skriv, les å kan snakk feil;-/

  • Brian
    Torsdag, August 21, 2014 - 06:12:50

    Malene Tabita Jacobsen: Tusen, tusen takk for en nydelig kommentar, og ikke tenk på ubetydelige bagateller som skrivefeil, for dette betyr ingen verdens ting i forhold til ærlige ord som uttrykker et varmt hjertes oppriktige stråleglans. Skal svare deg senere - når jeg får sovet litt, for nå er jeg så sliten at tankene mine har begynt å leke gjemsel. Har ikke hatt tid til å lese bloggen din enda, men av det lille jeg har lest, skjønner jeg hvor vanskelig du har det - skulle virkelig ønske alt ordnet seg med tanke på helsen din, og ønsker deg alt godt videre.

  • Barbie
    Torsdag, August 21, 2014 - 07:11:36

    Jeg har en løsning på problemet ditt. Faktisk har jeg 2:

    1) du kan gi dem til meg.

    eller

    2) du kan gi meg en gåte, jeg kan svare riktig, og du kan gi dem til meg :p

    som du ser er det ene alternativet ganske lett, mens det andre krever en viss form for kreativitet. I begge tilfeller blir resultatet (forhåpentligvis) det samme :p

    har vi en deal?

  • Brian
    Torsdag, August 21, 2014 - 08:52:23

    Barbie: Du er fantastisk, og jeg setter stor pris på likefremme ærligheten din; etter å ha tenkt litt tidligere i natt, kan jeg kanskje gi deg oppgaven du er ute etter. For som kjent startet jeg opp denne bloggen som en oppmuntringsblogg for jenta jeg har skrevet om før - hun som har gitt opp alt håp - da jeg ikke aner hva jeg kan gjøre for å hindre henne i å gå under; det er heltforjævlig at ei uerstattelig jente som hun skal dø uten at man kan finne på noe som kan gi henne livsgnisten tilbake.

    Derfor undres jeg på om det ikke kunne ha vært en løsning å rett og slett gi den gule konvolutten med de ti tusen til den som er så kreativ at hun - eller han - klarer å skrive noe som kan gi henne litt av håpet tilbake, slik at hun etter hvert kan planlegge fremtiden i stedet for å ha strak kurs mot døden. Ikke bare støtter dette idéen om å bruke de små grå, men man avverger også at enda et ungt menneske sier farvel til denne verden - herlighet, mens mediene fokuserer på kjendiser og overfladisk vrøvl, begår ungdom selvmord i Norge før de fyller 20; kanskje på tide å våkne litt opp.

    Så har du eller andre lyst til å ta imot utfordringen, og er i stand til å skrive noe som kan gi henne litt av håpet tilbake, skal jeg med glede gi deg konvolutten med de ti tusen i tillegg til et vakkert, håndskrevet, innrammet eksemplar av diktet som man kan henge på veggen - og så mange “Tusen Takk” at man kan fylle Onkel Skrues pengebinge med dem.

    Jeg kunne ikke gjøre noe for å hindre at E. tok livet sitt på en kirkegård et kvarter unna der jeg bor for to år siden, og samme hvor mye tårene rant i begravelsen hennes, kunne det ikke gi henne livet tilbake. Men hva denne jenta angår, er jeg villig til å gjøre det meste for å unngå at historien gjentar seg - er det noe verden iallfall ikke trenger, så er det flere unge som tar livet sitt; i 2012 begikk 46 gutter og 22 jenter under 25 år selvmord her i Norge, i det som mediene kaller “verdens lykkeligste land”.

  • Malene Tabita Jacobsen
    Torsdag, August 21, 2014 - 15:04:29

    takk for varm omtanke<3

  • Brian
    Torsdag, August 21, 2014 - 16:44:31

    Malene Tabita Jacobsen: Ingenting å takke for, og jeg skal love deg at jeg ble rørt da jeg leste historien i bloggen din, stakkar - folk som er friske har så altfor lett for å glemme hvor lykkelige de er som kan leve i en hverdag der man ikke pines av fysiske smerter. Uansett er det flott at du har en kjæreste som bryr seg om deg, og jeg er glad for at du hadde styrke til å ringe Pasientombudet idag, og fikk informasjonen du trengte.

    Poenget er at har man ikke råd til å betale for privat behandling og er prisgitt det offentlige helsevesenet, kan man være skikkelig ille ute, da det ikke bare er i politikken ansvarsfraskrivelse er vanlig skikk og bruk; psykiatrien er for eksempel full av tilfeller der folk til de grader blir overmedisinert, og kommer ut sykere enn de var da de kom inn. Når bloggen min en dag kanskje får litt flere lesere enn den har nå, kan jeg gjerne ta med historien din om du vil og prøve å få medienes interesse - verden hadde sett annerledes ut dersom folk ikke hadde vært så likegyldige som mange er nå - man må ikke være redd for å bry seg litt mer, enten det er snakk om mobbing i skolegården, eller andre ting.

    Når det gjelder svaret ditt på gåten, har du en nydelig tankegang, men jeg er lei meg for at svaret ditt dessverre ikke passer helt inn med tanke på gåten, da det er stor forskjell mellom det å være vakker og å se pen ut - skal forklare dette etter å ha fått sovet litt, da jeg er omtrent like sliten som atten kvekkende taiwanske ender.

    Skulle oppriktig ønske at alt du går gjennom nå, tok slutt, og håper inderlig livet ordner seg for deg i fremtiden; du er ei sterk jente som klarer å holde ut dette; jeg krysser fingrene og håper at det et eller annet sted finnes en liten engel som kan legge den vesle hånden sin på ryggen din, og gjøre den frisk. Du fortjener alt godt - det gjør du virkelig, som den strålende jenta du er.

  • Malene Tabita Jacobsen
    Torsdag, August 21, 2014 - 21:08:44

    Du må gjerne del min historie, det blir jeg glad for! Det er viktig og ikke gi opp, det er overraskende hva man kan greie, selv om man tenk at man ikke grei:-/

    Man vokser både som menneske og i form av andre mennesker. Jeg vil gjerne vær en go motivasjon for å ikke gi opp å, selv om man kan tenk det et sekund, før man tenk : Nei, de skal ikke få ødelegge meg. Ja helsevesenet er stoort, mot lille meg. Og ja det koster en del når man har 10.000 fra nav å må betale avhengighets skapende medisiner selv, jeg har selv fått gjeld pga dette og har vurdert utenlandsk hjelp, men det har jeg ikke råd til;-( det var bra du likte svare mitt, gjør ikke noe om det ikke var fasiten! Håper bare noen som virkelig fortjener det får premien din;-)det er det som er viktig å rettferdig..

    Ble bare verre i formen så skal selv slappe av.

    men skal skriv et innlegg i morgen om at jeg ikke fikk videre hjelp, ringte til og med 113, så legevakten.. Pga nedsatt følelse i ene foten min.. Men dem kunne ikke hjelp meg med smertestillende da min fastlege hadde skrevet i en merknad i journalen at bare hun skulle endre medisiner. Og jeg har valgt en mann til fastlege, men ikke truffet han engang. Så hvordan hun har muligheten til dette fatter jeg ikke. Og på medisinene står det navnet på mannnen jeg ikke har møtt. Skal legg ut bilder av hvor hoven den er og skrive hva som skjedde i morgen. Fikk heller ikke akutt røntgen da dette ikke ble gjort på ettermiddagen.

    Ha en fin dag!:-)

  • Brian
    Fredag, August 22, 2014 - 07:08:53

    Malene Tabita Jacobsen: Har tenkt litt mer på situasjonen din, da du ikke kan fortsette å leve et liv som handler om kroniske smerter, og hvis ikke det offentlige kan hjelpe deg, er vel enten privat behandling her i Norge, eller i utlandet eneste alternativ.

    Du skriver at du har vurdert hjelp i utlandet, men ikke har råd - vet du hvor mye dette vil koste? Poenget er at dersom dette er den eneste løsningen, kan jeg selv bidra med et par tusen til pengeinnsamlingen/fondet som kan gjøre deg frisk, så får du sette i gang kronerulling - men i tilfelle må opplegget være så godt planlagt at folk vet hva pengene går til; er det mulig for deg å finne ut mer om dette alternativet…?

    En annen løsning kan være å bytte fastlege og se om det kan hjelpe, for legen du har nå, høres ut som en som heller leker lege enn å være det; når legen gir seg selv monopol på medisinbruk og skriver ut resepter i andres navn, virker dette overhodet ikke seriøst.

    Uansett ønsker jeg deg alt godt videre, stå på og aldri gi opp, så får man satse på at det ordner seg til slutt - god bedring, og håper virkelig du blir frisk snart. :)

  • Malene Tabita Jacobsen
    Fredag, August 22, 2014 - 17:20:03

    Er innlagt på sykehuset nå og pasiemtombudet følger oss fortløpende, skal skrive et innlegg i dag eller i morgen;-)

    Har eget rom med TV og kabeltv til og med.. Internett og Ny medisin i tillegg som skal hjelpe på smertene.. Så får håpe dette i samråd med pasientombudet fikser noe. Ble nå ambulanse på meg i dag og. Og flere medisiner er mer penger.. Du er god å tusen takk for at du tilbyr deg.. Men dette får nav ta med i en evt grunnstønad, får kanskje mr etter helgen. Så får se..

    Pasientombudet var sjokkert over merknaden i journalen som dem kaldte hekseri. Fastleget var der i dag men fikk ikke treffe ham. Må etterhvert få til smerteklinikk virker det som også.. Men Gud så sliten jeg er, å tenk at jeg ikke ga opp når jeg måtte pakke tarmene inn et år før de oppdaget proapsene.. Som ble oppdaget fordi jeg selv tok bilde etter do besøk før jeg presset det inn igjen. Er stolt over å ha taklet det å skjønner ikke hvordan.. Han hvor jeg har greid det.. i Bodø sammenlignet de smertene med fødselssmerter, fordi det er like mye nerver der. Så er sykt stor smerter å gå med et år uten smertestillende..så alle plagene å diagnosene jeg har fått i ettertid.. Skjønner det ikke, hatt en tung barndom å. Fatter ikke HVOR styrken kommer fra. Takk for all omtanke<3

  • Brian
    Fredag, August 22, 2014 - 21:46:12

    Malene Tabita Jacobsen: Er utrolig glad for at man omsider tar deg på alvor, og håper virkelig at dette ordner seg. Med tanke på fastlegen din, er jeg enig i at dette nesten kan kalles hekseri - iallfall er det grovt maktmisbruk av tilliten pasientene viser henne; at noen har bestått eksamen i medisin, er ikke synonymt med at vedkommende er skikket til å være lege.

    Krysser fingrene for at sykehuset gir deg den hjelpen du trenger, da du fortjener kun det beste etter å ha hatt det vondt så lenge - og skulle du ha lyst til å lese hva jeg har opplevd, har jeg nå fått lagt ut innlegget “Vampyren i Oslo”. Ønsker deg god bedring, og husk at uansett hva som enn måtte skje, kan man aldri gi opp, for det finnes alltid, alltid håp. :)

  • Malene Tabita Jacobsen
    Lørdag, August 23, 2014 - 04:09:32

    Ska lese den når jeg blr litt bedre i litt bedre form, har enda ikke sovnet:-( men er så trøtt at det er bedre jeg leser det senere:-) så jeg får mes mwg innholdet. Takk for mat du bryr deg så;-)

  • Brian
    Lørdag, August 23, 2014 - 05:12:57

    Malene Tabita Jacobsen: Bare ta det helt med ro og slapp av; her er det ingen ting som haster. Fortsatt god bedring - det eneste som betyr noe nå, er at du blir frisk. :)

Si din oppriktige mening om dette innlegget

Det hadde vært snilt av deg om du kunne fylle ut skjemaet for å legge til kommentaren din. Så lenge du ikke begynner å jage meg med en løpsk motorsag og vil grille meg i mikrobølgeovnen, er alt i orden.
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive noen ord i denne bloggen, og håper alt ordner seg for deg; det fortjener du virkelig.