Fredag 15. August 2014

Det vakre hjertet bak rosabloggen

Som alle vel vet, er jeg ikke den som sukker dypt hver gang jeg ser et par røde damesko i et butikkvindu, så forholdet mitt til konseptet rosablogging er ikke helt ulikt en amerikansk kalkuns forkjærlighet for Thanksgiving og familiens stekeovn. Kort sagt er jeg dypt uenig i at livet kun skal bestå av fokusering på klær, moter eller skjønnhetstips når det likevel ikke har all verdens tid å by på; jeg kan se for meg en ivrig rosablogger som forlater denne verden og havner i heftig krangel foran St. Petersporten fordi englevingene verken er rosa eller har moteriktig design, for ikke å snakke om å bli fratatt muligheten til å twitre til vennekretsen - som for øvrig neppe hadde blitt begeistret over å finne et spøkelse i klesskapet.

For noen dager siden klikket jeg helt tilfeldig på et innlegg om kjærlighet i en rosablogg, og min første tanke var et dypt sukk: “Å nei, ikke enda en som skriver om overfladiske ting og klager over hvor overfladisk verden har blitt.” Men da jeg leste videre, så jeg at jenta som skrev bloggen, stod for noe langt dypere enn det man kunne få inntrykk av ved første øyekast; blant annet hadde hun spontant bestemt seg for å selge en dyr Louis Vuitton-veske for å gi bort pengene til bygging av hytte for kreftsyke barn og familiene deres - slikt står det dyp respekt av. Og når jeg så bedre etter og skrapte bort den overfladiske fasaden i bloggen, må jeg ærlig innrømme at jeg virkelig ble imponert av ønsket og viljen hennes til å gjøre noe godt, og innså at hun er ei fantastisk jente.

Folk flest ser kanskje ikke forskjellen, men det å være vakker og se pen ut er to helt ulike ting; ei jente vil være enestående og vakker fordi hun er et levende menneske uansett hvordan kroppen hennes måtte fremstå, men er hun pen i tillegg, betyr det på ingen måte at livet hennes er en dans på roser. En av skyggesidene ved det å være pen er misunnelsen og den interne konkurransen blant jenter, som ikke nøler med å dømme og hakke på hverandre hvis den ene føler at den andre er penere eller mer populær. Videre er pene jenter mer utsatt for å bli utnyttet av noen som kun fokuserer på utseendet uten å bry seg om tårene hennes. En annen ulempe er at det å være pen kan bli en hvilepute slik at når man mange år senere ser seg selv i speilet på gamlehjemmet mens man leter etter gebisset, kan man finne ut at alt man har oppnådd her i livet, var å se pen ut en gang for lenge siden. Så sagt på en annen måte kan det å være pen kanskje sammenlignes med å vinne en engangsgevinst i Lotto - man kan ikke lene seg bakover og tro at pengene varer evig, for når premien en dag tar slutt, må man ha noe annet å leve av.

Slik er det også med utseende - pene mennesker finnes det mange av - både jenter og gutter, men hvor mange av dem blir husket i ettertid…? Et eksempel er Paul McCartney, som var en søt gutt av den typen jentene falt for. Men grunnen til at man forbinder navnet med noe helt annet, er at han som bassist i The Beatles sammen med John Lennon skrev noen av verdens mest kjente sanger. Poenget er at menneskekroppen ikke er en unyttig pyntedings man kan sette i et glassmonter og beundre, men en praktisk gjenstand naturen har gitt oss for å kunne leve livene våre; en bruksgjenstand som kan brukes til å skape noe godt, enten det er å føde et barn og gi det en trygg oppvekst, dele ut små oppmuntringer og trøste der man kan, eller forme tidløs kunst. Mona Lisas kropp har for lengst gått i oppløsning, men det gåtefulle smilet hennes lever den dag idag, og Beatles-sangene Paul McCartney skrev, kommer til å spilles og synges lenge etter at han har blitt en liten engel, og skaper Beatlemania i engleflokken ved å spille “Yesterday” på harpe.

Å være ei pen jente åpner mange dører og muligheter - muligens litt for mange da det kan være lett å bli skjemt bort og tro at man eier verden - og nettopp derfor er det nedstemmende å se at enkelte jenter bruker den pene munnen sin til å si stygge ord i stedet for å dele ut et ærlig smil på gaten til en fremmed person som ville lyse opp av livsgleden dette unike smilet utstråler; koster det virkelig så mye å være et vennlig medmenneske…? Sannheten er at det finnes mange tiggere her i Norge som ikke tigger etter penger, men etter menneskelig varme. Og tenk om alle jentene som bruker så mye tid på å se seg selv i speilet fremfor å konkurrere med hverandre kunne samarbeide om å bruke utseendet sitt til å gjøre denne verden til et bedre sted; tenk deg hvordan en ensom, nedbrutt gutt som ønsker å ta livet sitt, hadde reagert hvis en gruppe jenter hadde gått bort til ham og fortalt ham at han er et uendelig dyrebart menneske - i stedet for å likegyldig flire av ham før de fortsetter å baksnakke et annet offer.

Når det gjelder utseendet, er jenta jeg leste bloggen til, ei nydelig jente. Hun er på ingen måte perfekt, men spontaniteten i livsgnisten hennes avspeiler noe ekte - i likhet med en sangerinne som gir bort sjelen sin til publikum på konsertscenen når hun får sjansen til det; de gode følelsene og åpenheten i det vakre hjertet er viktigere enn det ytre fordi dette vil prege resten av livet hennes. Hva hun vil bruke fremtiden sin til, er det hun som bestemmer, liksom det også er hun som avgjør hvordan og hvor hun vil realisere seg selv; jeg ønsker henne lykke til og håper drømmene hennes går i oppfyllelse; det fortjener hun. Samtidig skulle jeg ønske andre jenter kunne være like fornuftige med tanke på å bry seg om andre - og forstå at når de ser kroppen sin i speilet, ser de ikke bare en jentekropp, men et vidunderlig, magisk kunstverk som er i stand til å endre hele verden.

- Brian

De åtte første kommentarene er kopiert fra samme innlegg på Blogg.no.

  • Jane Teland
    Fredag, August 15, 2014 - 21:10:15

    Beste innlegget jeg har lest på lenge. Delt på facebook. *Tommel opp*

  • Brian
    Fredag, August 15, 2014 - 21:50:43

    Jane Teland: Tusen, tusen takk - da det foreløpig ikke er så altfor mange som har funnet frem til denne bloggen, selv om for eksempel innlegget om mobbing fortjener flere lesere. Ønsker deg en strålende kveld, og ta godt vare på deg selv; det er så mye urettferdighet rundt oss at verden trenger flere som bryr seg.

    Ikke slik å forstå at man plutselig skal sprette opp fra sofaen for å dra ned til Afrika og løse verdensproblemene, men hadde vi alle tenkt litt mer på hvordan menneskene rundt oss har det - også de ingen legger merke til - hadde samfunnet vårt sett helt annerledes ut. Vi burde ikke være så redde for å være menneskelige; vi er ikke roboter som skal sove, spise, gå på skolen eller jobbe - vi er alle levende mennesker som trenger trøst og oppmuntring iblant, og hvis man tenker seg at alle stod i en stor sirkel, ville smilet eller trøsten vi ga den som stod ved siden av oss, gå rundt hele sirkelen, for å så komme tilbake til oss selv den dagen vi virkelig trenger det. :)

  • Jane Teland
    Fredag, August 15, 2014 - 22:17:58

    Det er virkelig sant! Flere skulle tenkt som deg :)

  • Barbie
    Fredag, August 15, 2014 - 23:38:55

    Du skriver mye om ulempene ved å være pen, men selv tror jeg ærlig talt ikke det er så fryktelig ille. Selvfølgelig vil også pene jenter oppleve stygge kommentarer og menn som kun utnytter dem for sex, men ifølge forskning er det også utrolig mange fordeler med å ha et utseendemessig atteraktivt utseende.

    Disse fordelene kan du lese om her http://barbie.blogg.no/1403486334_kan_man_leve_et_verdi.html og jeg kan garantere deg at mange av dem kommer til å sjokkere deg.

    Visste du for eksempel at pene barn statistisk sett får mer omsorg enn sine styggere søsken, eller at pene skoleelever får høyere karakterer enn sine medelever? I følge statistikken er pene mennesker dessuten lykkeligere og får flere venner. De pene har også lettere for å få seg jobb, komme seg ut av problemer, få lån og lavere rente. Som om ikke dette er nok tjener pene mennesker også i snitt 12% mer enn andre og behandles i tillegg bedre utelukkende fordi de ser bra ut.

    Ser du på topplisten på blogg.no vil du se at den kun består av mennesker som er fra 7′ere og oppover på skjønnhetsskalaen. Er det fordi de stygge menneskene ikke klarer å skrive noe som er verd å lese? Nei, det er fordi ingen er interessert i å høre på (lese) det stygge mennesker har å bidra med. Stygge mennesker oppfattes rett og slett ikke som like interessante eller verdifulle.

    Selv har jeg aldri vært en av de såkalte ‘pene’ menneskene. Likevel har jeg, hver eneste dag fra jeg var seks år gammel og frem til den dag i dag (fyller nå 24 i september) fått høre fra både kjente og ukjente at jeg ikke er god nok. At jeg er stygg, dum og udugelig. At verden ville vært bedre uten slike som meg, og at jeg rett og slett ikke er av verdi. Er det misunnelige kommentarer? Nei. Det er ren og skjær ondskap, sagt av mennesker som oppriktig mener det, og som sier det fordi de ikke eier respekt for mindre pene mennesker. Hvorfor? Fordi samfunnet har lært oss at de stygge ikke betyr noe.

    Samtidig har jeg også opplevd å bli lurt trill rundt og utnyttet av menn. Så dette er ikke noe bare de pene menneskene opplever. Har man et kvinnelig kjønnsorgan og to airbags der foran så blir man utnyttet om man ikke er… Ja, nettopp; så pen at fyren faktisk ønsker å satse på deg.

    Det er ikke bare de pene som opplever mye vondt. Også vi stygge får vår dose, men som du ser når det aldri frem til mediene, nettopp fordi folk gjerne tenker: “hvem bryr seg? Hun er stygg uansett”.

  • Brian
    Fredag, August 15, 2014 - 23:51:17

    Jane Teland: Atter en gang takk for fine ord. :)

    Poenget er at folk diskuterer side opp om side ned om hvor kaldt samfunnet er blitt, og har ikke noe imot å engasjere seg litt om noe blir satt fokus på i mediene, men når det kommer til stykket, ender det gjerne med at man setter seg foran TV-en uten å gå videre med alle drømmene man hadde da man var liten og bare ventet på å bli stor.

    Derfor er denne bloggen en smule annerledes enn blogger flest; den lå ubrukt i sju år før jeg tok den i bruk som oppmuntringsblogg for ei jente som har gitt opp alt håp. Så jeg skulle ønske jeg kunne gi henne håpet tilbake igjen, og få både henne og andre som sliter til å forstå at det som kommer til å skje i morgen ikke er en historie som er ferdigskrevet eller forutbestemt - at livet er så magisk og fullt av muligheter at man aldri kan gi opp håpet, uansett hvor mørk og dyster situasjonen enn måtte være.

    Det samme gjelder alle andre som har lyst til å lese ordene mine - det hadde vært flott om jeg kunne få folk til å tenke litt etter, og innse at mulighetene livet har å by på ikke er noe å være redd for, for jorden kommer neppe til å bli invandert av små, piperøykende grønne villsvin fra Pluto hvis folk kunne smile et spontant smil til hverandre, uten å se på sidemannen på toget som en potensiell fransk vampyr. :)

  • Brian
    Lørdag, August 16, 2014 - 01:28:41

    Barbie: Tusen takk for kommentaren. Jeg dømmer ingen som de levende menneskene de er, uansett hvordan de enn måtte se ut, og hvis du leser det andre jeg har skrevet her i bloggen, håper jeg du vil forstå at jeg er opptatt av helt andre ting enn utseende - for å sitere dette innlegget:
    http://www.brian.no/?x=entry:entry140727-220649

    “Og mens mediene skriver om sommerværet, man skal nyte sommeren og alt handler om å kose seg, kjenner jeg til baksiden av medaljen, og vet at denne sommeren antagelig vil bli den aller siste for ei nydelig jente som har opplevd ting hun aldri burde ha opplevd; ei jente som burde ha hatt et normalt liv og gledet seg over ting som andre jenter på hennes alder gleder seg over. Dessverre har skjebnens tornefulle sti sine egne veier; noen tenker på å kjøpe nye sko, andre venter på døden.

    Hadde du lest alle bloggene her på blogg.no skrevet av jenter som har opplevd overgrep, blitt voldtatt eller sliter etter langvarig mobbing, hadde du forstått hva jeg mener; de er der, blant menneskene vi møter på gaten, men ingen legger merke til dem, akkurat som ingen brydde seg om å forstå hva som foregikk i hjertet til den stille jenta som satt bakerst i klasserommet, henne ingen la merke til, henne ingen inviterte til fest, enda det var hun som ønsket det mest av alle. Selv har jeg et eget navn på disse glemte jentene som lever i livets skygge: Regnbuens glemte roser.”

    Grunnen til at jeg spontant skrev dette innlegget om pene jenter, var at jenta jeg leste bloggen til, gjorde inntrykk på meg; med tanke på hvor overlegne enkelte jenter kan være når de føler at de har verden i sin hule hånd fordi de ser pene ut, har derimot denne jenta forstått at det er fullt mulig å ha et nydelig utseende samtidig som man har et godt og varmt hjerte, og bryr seg om dem som har det vondt - tenk om andre “rosabloggere” som er opptatt av speilbildet sitt kunne lære noe av henne.

    Ellers skulle jeg ønske at folk sluttet å dele opp menneskene i “pene” og “stygge”; selv kjenner jeg ei jente som ikke kan se da hun er blind og har vært det hele livet, og hun har fått meg til å innse at grunnen til at man kan se andre, er at man har synet i orden, noe man ikke tenker over til vanlig. At man i stedet for å være glad for å kunne se verden rundt seg, bruker denne evnen til å dømme andres utseende og komme med tåpelige kommentarer, for ikke snakke om å mobbe, er hinsides all fornuft; det er omtrent like dumt som om man skulle vinne tidenes førstepremie i Lotto, og bruke pengesedlene som dopapir. Se også innlegget mitt om mobbing:
    http://www.brian.no/?x=entry:entry140810-184129

    Håper uansett at du får en riktig fin helg, og tusen ganger unnskyld om jeg har skrevet noe feil, for det er overhodet ikke meningen; hadde du kjent meg, hadde du visst hvordan det å bry seg tar på kreftene - de tre siste ukene har det vært minimalt med søvn slik at jeg nå er rimelig utslitt, og hjemme hos meg er det et fantastisk rot som kunne ha gitt minst fire dusin kinesiske marsvin latterkrampe. Men hvilken rolle spiller vel litt kaos så lenge jeg kan muntre opp noen som trenger det.

    Ta godt vare på deg selv, du òg, som det unike, uerstattelige mennesket du er, og ønsker deg alt godt videre. Og vær så snill - ikke bry deg om andres dumme kommentarer; du er et fantastisk menneske fordi du lever - det er det som virkelig betyr noe.

  • Barbie
    Lørdag, August 16, 2014 - 04:05:47

    Det der - det du skrev til meg i svarkommentaren - slo pusten ut av meg på en veldig god måte. Nesten så jeg ble litt forelsket, men ikke akkurat det, heller. Det var bare så veldig fantastisk skrevet. Ikke bare fordi det var godt formulert, men også fordi det viser det at fremdeles er håp for menneskeheten. At det fremdeles finnes mennesker der ute som faktisk bryr seg. Som faktisk ser dem som mediene feier under teppet og forteller oss at ikke finnes. De upopulære. De barna som sitter bakerst i klasserommet og som ingen ser. De som sitter hjemme mens alle andre drar i bursdagsselskaper. De som blir glemt i mengden.

    Så takk til deg. Takk for at mennesker som deg fremdeles eksisterer der ute. Kanskje er det håp for fremtiden og menneskeheten likevel…

  • Brian
    Lørdag, August 16, 2014 - 13:05:19

    Barbie: Skulle jeg ha gitt deg så mange “tusen takk” som du fortjener etter den varme kommentaren din, hadde Brians Livsglede AS gått konkurs på flekken, så jeg får nøye meg med et eneste, stort Tusen Takk. :)

    Etter å ha lest det du skriver om mobbing på den andre bloggen, må jeg ærlig innrømme at historien din er så sår at den gjør sterkt inntrykk; ikke ta deg nær av folk som ønsker å dømme deg som det levende mennesket du er, for det har de overhodet ingen rett til. Samtidig er det vondt å tenke på at tilsvarende ting skjer dag etter dag, år etter år andre steder der barn og unge blir dømt av mobbegjengen og får slengt dritt etter seg - mens andre bare står og ser på, enten det er snakk om jevnaldrende som er redde for å involvere seg, eller voksne som burde vite bedre.

    Så spør du meg, er det denne frykten og likegyldigheten man burde gjøre noe med, og hvis du har tid og lyst, hadde det vært fint om du kunne ta en titt på innlegget mitt om mobbing:
    http://www.brian.no/?x=entry:entry140810-184129
    - og komme med dine kommentarer og idéer til hva som kan gjøres for å få en slutt på dette. Som jeg skrev i innlegget:

    “Akkurat som klassens bølle vil skjelve i buksene dersom han møter noen som er større og sterkere enn ham selv, har også frykten sin overmann: Sinnet. Bare prøv å forestille deg hva som ville skje hvis alle som idag blir mobbet, kunne stille seg foran speilet, og si til seg selv: “NEI, NEI, og atter NEI. Ikke pokker om jeg gidder å finne meg i dette mer.” Tenk om alle de flotte menneskene som gradvis har fått selvtilliten sin knust av klassens praktiserende bødler, kunne være i stand til å si: “NEI!!! Jeg vil ikke lenger finne meg i at en flokk selvopptatte idioter skal trampe meg ned i søla, jeg er et verdifullt menneske som er verdt mer enn den egoistiske bavianflokken, og ikke faen om jeg skal ta meg nær av det de forteller meg eller undermåls kommentarer på nettet - ikke i helvete om de er verdt et eneste sekund av tankene mine.” Tenk om man kunne slutte å være så redd; hva skal man være redd for - en flokk feige tullinger på skolen som ikke har noe bedre å ta seg til enn å dømme noen de kan hakke på? Et anonymt mobbetroll på nettet hvis haltende grammatikk og elementære skrivefeil er så latterlige at opplegget kunne ha fått ei engelsk høne til å verpe tre egg om dagen? Er dette virkelig noe som er verdt å bruke tid og krefter på; er ikke livet verdt mer enn som så…?”

    Det jeg skriver på slutten kan kanskje også få noen til å tenke litt etter:

    “Som kjent døde ei jente jeg en gang var forelsket i, for snart seks år siden etter å i mange år ha slitt med anoreksi, noe som begynte med mobbing i ungdomsskolen året før jeg ble kjent med henne. Jeg vet ikke hva som var årsaken til dette selv om jeg vil gjette på at grunnen var ren misunnelse, liksom jeg ikke vet hvem som mobbet, og hvem som så på. Sannsynligvis er de aller fleste av dem helt normale, vellykkede mennesker idag, som ikke kan begripe at det de en gang gjorde, kunne føre til et slikt resultat, og om man hadde spurt dem, hadde man antagelig fått til svar: “Jammen, dette er da ikke min skyld. Det var hennes valg at hun sluttet å spise og fikk anoreksi.” Feil. For selv om jeg ikke har rett til å dømme dere, kan dere ikke nekte for at alt sammen begynte med det dere gjorde mot henne; uten plagingen deres hadde hun levd et helt vanlig liv idag.

    Og når jeg nå vanner blomstene og måker snøen på graven hennes, ser jeg det triste, endelige resultatet av mobbingen - av det som til slutt førte til at hun som en gang var ei nydelig, strålende jente nå er død, og at ingen noensinne vil få se smilet hennes igjen.”

    - - - - -

    Vet du - hadde jeg vært lærer og funnet ut at det var mobbing i klassen min, hadde jeg tatt med elevene til graven hennes, og sagt rett ut: “Der ser dere sluttresultatet av det som skjer når dere sier døøøøø til noen dere ikke liker. Er det det dere vil, å synke så dypt at dere oppfører dere som sultne gribber som hakker på et forsvarsløst offer - når dere faktisk har et hjerte, dere også? Dere er ikke monstre, dere er intelligente mennesker som vet hva dere gjør, og likevel gjør dere ting som kan få uante konsekvenser; ville dere tatt sjansen på å leke med en hvithai, og satset på at alt går bra? Så hvorfor i helvete mobber dere når dere ikke aner hva dette kan føre til…?”

    Men i dagens pedagogiske skolehverdag hadde vel rektor gitt meg sparken neste dag.

    Ønsker deg en fortsatt fin helg, ikke la deg knekke av tåpelige kommentarer fordi du alltid vil være et fantastisk menneske samme hva folk sier til deg, og stå på videre; tro meg - verden trenger også tankene dine, følelsene dine, hjertet ditt, og hele deg. :)

Si din oppriktige mening om dette innlegget

Det hadde vært snilt av deg om du kunne fylle ut skjemaet for å legge til kommentaren din. Så lenge du ikke begynner å jage meg med en løpsk motorsag og vil grille meg i mikrobølgeovnen, er alt i orden.
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive noen ord i denne bloggen, og håper alt ordner seg for deg; det fortjener du virkelig.