Torsdag 14. August 2014

Og en engel dukket opp

Til deg som skrev denne nydelige kommentaren: Tusen, tusen og atter en gang tusen takk for at du brydde deg og skrev dette; du har et strålende hjerte så varmt og lyst at det ikke skulle forundre meg om man kan se det helt fra månen, og jeg skulle ønske en liten engel kunne låne deg et par vinger og en søt glorie slik at alle kunne se hvor stor forskjell du har gjort ved å skrive det du skrev.

Poenget er at det er først når livet blir ufattelig tungt å leve at man ser hvem som er ens virkelige venner, og selv om folk kanskje synes det er rart at man ikke vil bli sett i en mediehverdag der mange står frem med både bilder og navn i blogger åpne for alle, er dette en velkjent situasjon for mennesker som er langt, langt nede - og ofte bare vil forsvinne i en anonym, mørk krok mens tårene triller nedover kinnene; det er ikke alltid man ønsker å bli sett og lagt merke til.

Derfor håper jeg du forstår at jeg simpelthen ikke kan bryte løftet om å ikke fortelle det hun har betrodd meg videre - og grunnen til at jeg skriver til henne, er at jeg vil at hun skal vite at uansett hvor vondt hun enn har det, er hun ikke alene, at det alltid er noen som bryr seg; at verden trenger det lille hjertet hennes som har opplevd så mye smerte.

Så hvis også du skulle ha lyst til å trøste henne eller muntre henne opp, er du velkommen til å skrive noen spontane ord i innleggene jeg har skrevet til henne, som for eksempel dette. Hun kjenner til denne oppmuntringsbloggen, og jeg skulle inderlig ønske at det hun kan lese her, kunne hjelpe henne til å finne tilbake til håpet hun hadde i vinter, og forstå at hun er altfor, altfor verdifull til å dø og for alltid si farvel i livets soloppgang.

Tenk på det jeg så ofte har fortalt deg, snille venn: Det finnes alltid, alltid håp. Så prøv å ta godt vare på deg selv, og skriv når du kan; verden venter på deg.

- Brian

De to første kommentarene er kopiert fra samme innlegg på Blogg.no.

  • Urte
    Torsdag, August 14, 2014 - 20:51:30

    Åhh, så fint innlegg. Blir litt sånn rørt her. Ha en fin torsdags kveld :)

    Hadde vært hyggelig med en kommentar tilbake. Jeg har nettopp startet å blogge, men jeg går helt den andre veien enn de flest andre, derfor trenger jeg en liten “boost”. Jeg skriver om ting veldig få andre skriver om, men jeg er kun 14 år, så jeg blir nok undervurdert. Jeg er her for å bevise at jeg KAN, og om jeg kan, så kan du også. Takker for støtten.

  • Brian
    Torsdag, August 14, 2014 - 22:11:49

    Urte: Tusen takk - kommentar er sendt. :)

Si din oppriktige mening om dette innlegget

Det hadde vært snilt av deg om du kunne fylle ut skjemaet for å legge til kommentaren din. Så lenge du ikke begynner å jage meg med en løpsk motorsag og vil grille meg i mikrobølgeovnen, er alt i orden.
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive noen ord i denne bloggen, og håper alt ordner seg for deg; det fortjener du virkelig.