Håpets Blomsterkrans

Hvis du tenker på de usynlige, rosa elefantene jeg skrev om, er du kanskje enig i at det også eksisterer atskillige illusjoner i samfunnet vi lever i - av og til kan det nesten virke som om folk ikke gjør annet enn å stresse etter nåtidens rosa elefanter; noen bruker livet til å strekke seg mot et skjønnhetsideal som de innbiller seg vil gjøre dem lykkelige, men tenker man på tomheten man finner hos mennesker som har nok penger og tilsynelatende burde være tilfreds med tilværelsen, er det lett å se at et velpleid ansikt og en tykk lommebok ikke er synonymt med lykke; bare spør Hollywood-kjendisene som går gjennom enda en opprivende skilsmisse, eller 60-åringene med ansiktene stivet opp med Botox som reflekterer det lidenskapelige ønsket om evig ungdom, og den allerede tapte kampen mot rynkene og deres egen kropp. Kvakk, kvakk. Hvilken gedigen, patetisk illusjon.

Andre går den motsatte veien, og bruker baderomsspeilet som en kilde til kronisk depresjon fordi de føler at de ikke klarer å få den perfekte vekten, den fullkomne kroppen, eller livet man ønsker seg, og årene går mens de stirrer på speilbildet sitt uten å lytte til den sarte melodien som fyller livsgnisten i hjertene deres. Man behøver ikke å vente tre sekler før folk vil flire av illusjonene i dagens samfunn - det rekker med noen få tiår, og når man ser platåsko fra 1970-årene, eller datidens soverom i de gyselige motefargene brunt, oransje og mørkegrønt, forstår man at illusjonene man hadde den gang på ingen måte er enestående - også dagens motebilde vil fremstå like utdatert i fremtiden, og morgendagens mennesker vil ikke ha noen vanskeligheter med å se de usynlige, rosa elefantene som så altfor mange streber etter idag. Om folk bare kunne ta seg tid til å se opp mot himmelhvelvingens endeløse prakt, være klar over hvor bittesmå og verdifulle menneskene er, og gi rom for det tidløse, ville samfunnet vårt utvilsomt ha sett annerledes ut; jeg har full forståelse for at ikke alle klarer å leve opp til forventningene som stilles idag, da dette tross alt ikke er en del av menneskets natur. Steinaldermenneskene hadde sikkert mange interessante diskusjoner rundt bålet mens stjernene funklet over hodene deres uten at de måtte bekymre seg om vekkerklokkens jamring neste morgen, eller hvor mange likes de 391 vennene deres på Facebook har gitt dagens åttende oppdatering. Hvorfor så mye pes…?

Hvorfor må man stresse hele tiden; hvorfor kan man ikke sette av litt tid til en liten pause daglig hvor man kan løsrive seg fra alle illusjoner, og simpelthen være seg selv, slik man nå er? Hvorfor kan man ikke gi hverandre små, ærlige gaver i stedet for å glane på sitt eget speilbilde og ofre såre følelser i en intens jakt etter innbilt lykke; hvorfor kan man ikke føle varmen fra lyshavet som allerede er der? Tidligere skrev jeg om Stillhetens Anemoner, den majestetiske stråleglansen fra stjernene solsystemet vårt er formet av - lyset som er for langt borte til at vi kan se det, men som likevel er like virkelig som jorden vi lever på. Så 11 minutter over klokken 11 om kvelden hver eneste kveld fra nå av, altså klokken 23:11, kan du - hvis du har lyst - bli med på dette kunstprosjektet ved å i tre minutter lytte til stillheten under stjernene og speile deg i storheten deres, tre minutter der det er lov til å gi blaffen i alle krav og press om å gjøre ditt eller datt; tre minutter der man kan legge til side alle overfladiske roller og tilgjorte masker; tre minutter der du er fri og der ingen kan nekte deg å slappe av uten pipende mobiltelefoner eller tåpelige kommentarer på Facebook; ingen digitale dingser kan måle seg med de lydløse tonene man kan høre dypt inni seg når man står foran naturens usigelige høymod. Ta vare på dette øyeblikket, for det kommer aldri, aldri tilbake igjen; denne dagen, denne kvelden er den aller siste i sitt slag - da du er unik, er du den eneste som kan føle det du gjør i løpet av disse tre minuttene; hvis ikke du er der, kan ingen annen erstatte nettopp deg. Slik at det ikke spiller noen rolle om det er overskyet; din egen skjønnhet og stjernehimmelens grenseløshet er to sider av samme sak: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Man trenger ikke å kunne se stjernene for å vite at de er der.

I løpet av disse tre minuttene har man også anledning til å gi bort en liten, oppriktig gave til hvem man vil, og denne gaven har jeg kalt Håpets Blomsterkrans, som består av en krans av tre edelblomster: Tilgivelsens Anemone, Tillitens Anemone og Håpets Anemone.

Tilgivelsens Anemone handler om å tilgi uten å dømme: Jeg lover deg at jeg alltid vil skille mellom deg som menneske og de handlingene du gjør; jeg lover deg at jeg aldri kommer til å dømme det unike mennesket du er, eller kroppen din uansett hvordan den måtte se ut. Jeg setter en strek over alt som har skjedd, og lover deg at samme hva du enn har gjort mot meg tidligere, er dette tilgitt fra min side; morgendagen starter med rene, blanke ark.

Tillitens Anemone handler om å være noen man kan stole på: Jeg lover deg at hvis du i fremtiden skulle føle deg virkelig ensom, vil du én gang få trøst eller oppmuntring fra meg; i likhet med en rød boks på veggen med påskriften “I nødstilfelle - knus glasset, trykk her”, bare at her er det snakk om en eneste, liten tankelilje: Tillitens Anemone. Om du noengang skulle være så deppa og nedfor at du føler at absolutt alle har sviktet deg, kan du minne meg på blomsten jeg gir til deg nå, og jeg lover deg at jeg den ene gangen vil gjøre mitt beste for å være der for deg uansett hvor mørk og dyster situasjonen enn måtte være.

Mens Håpets Anemone handler om håp og tiltro til fremtiden: Jeg lover deg at om du kommer med et bestemt ønske, vil jeg enten selv oppfylle det, få noen andre til å gjøre det, eller fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre for å få ønsket ditt oppfylt. Det er to betingelser hva ønsket angår: For det første må det være mulig å gjennomføre i praksis - å få Elvis til å bli en vampyr er dessverre ikke det - og for det andre kan ikke ønsket ditt føre til at du selv, eller et annet levende vesen blir fysisk skadet, eller dør. Dette innebærer at det ikke er mulig å ønske seg at naboen blir kverket fortest mulig, hjelp til selvmord er også utelukket, eller ønsket om å vinne en fiskekonkurranse. Ellers er alle ønsker tillatt - her er det du som bestemmer, og ingen av oss har noen som helst rett til å dømme deg. Når det gjelder beskrivelsen av hvordan man skal få ønsket oppfylt, må også denne være praktisk gjennomførbar uten at man stoler alt for mye på flaksen; hvis noen ønsker seg to millioner for å kjøpe en leilighet, blir det forståelig nok for dumt å si at man skal tippe Lotto og håpe på det beste - da kan man like gjerne vente på at et rutefly skal kaste ut tre sekker fylt med pengesedler - i stedet må man bruke fantasien og slippe kreativiteten løs. Som for eksempel ved å foreslå en original idé ingen har tenkt på før som Milliondollarpage var i sin tid, solide reklameinntekter fra en artig videosnutt på YouTube, eller utforming av en ny nettvaluta som et alternativ til Bitcoin; mulighetene er tilnærmet uendelige.

For slik er det bare, noe som også gjelder Stillhetens Anemoner, dette vakre, drømmende stjernelyset som er å finne så uendelig langt borte: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Gå til bloggen