Astié - epilog

    For nå leser hun
    nettopp dette

    Se på henne, lille engel
    og smiler hun
    så kyss kinnet og
    hodet hennes

          Hvem er hun?
          Ingen vet, for det
          er et spørsmål uten svar
          en evig gåte

    Andre har sett
    følt hennes varme
    så si meg, lille engel
    hva gjør hun?

          Hun drømmer
          med tanker uten ord
          uten begynnelse
          og uten slutt

    Lille, snille engel
    vær hos henne
    og si meg
    hvordan?

          Skjønnheten gjør
          henne fri
          for kroppen er kledd
          i sannhet

    Lille, stille engel
    hør på henne
    og si meg
    hvorfor?

          Hennes øyne
          er tause
          regnbuens glemte
          roser

    Lille, gilde engel
    du ser henne nå
    så si meg
    vet hun?

          Gjennom lysets
          stråleglans
          svever sjelen
          hennes

          Et glimt
          i tidens visdom
          som har en bestemt
          mening

          Ingen vet hvorfor
          for det
          er et spørsmål uten svar
          en evig gåte

    Så se på henne, lille engel
    og smiler hun
    så kyss kinnet og
    vis henne

       diktet

    om henne selv, ei vakker
    jente som nå
    leser nettopp
    dette

          Men ingen vet hvorfor
          for det
          er et spørsmål uten svar
          en evig gåte

    - - - - -

Og dette drømmende diktet kommer til å avslutte boken.